Psykisk helse – et sparetiltak i Saltdal

Den 10. september var det verdensdagen for selvmordsforebygging. I år var mottoet «Sammen om forebygging av selvmord. Vis at du ser. Vis at du lytter. Vis at du bryr deg». På samme dag la regjeringen frem en handlingsplan for forebygging av selvmord, en plan gjeldende fra 2020-2025. Med planen innføres en nullvisjon for selvmord. Dette er en forpliktelse om å jobbe for at vi ikke har noen å miste.

Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til bedre forebygging og mer systematikk i arbeidet med selvmord, tidlig og god hjelp for personer i risiko, bedre hjelp til etterlatte etter selvmord og økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging.

Som psykiatrisk sykepleier gjennom mange år så er dette som musikk i mine ører, men er visjonen og tiltakene gjennomførbart utfra de ressurser man har innen psykisk helse, eksempelvis i Saltdal kommune?

Min erfaring gjennom kommunal virksomhet er at aldri før har «trykket» på oppfølging vært større enn nå. Vi lever dessverre i en tid der den psykiske folkehelsen er under stort press, enten du er barn, ungdom eller voksen. Tall fra FHI viser at i snitt dør omtrent 600 mennesker i året av selvmord, og omtrent to av tre av de som dør er menn. Dette er et skremmende høyt antall mennesker. Så hvordan kan vi sammen snu dette?

Det hadde vært en drøm å få lov til å jobbe målrettet med de tiltakene regjeringen presenterer i handlingsplanen, men beklageligvis så er ikke dette gjennomførbart i praksis. I Saltdal kommune har politikerne heller valgt å redusere tilbudet til de som sliter, enn å styrke det. Våren 2020 ble det besluttet å nedbemanne tjenesten med ett årsverk, noe som tilsier at vi pr i dag har en bemanning på 2,9 årsverk.

Dette er svært betenkelig når vi nå i tillegg står midt i en pågående pandemi der isolasjon, frykt/bekymringer, avstand, økonomisk usikkerhet etc er hverdagskost. Dette er risikofaktorer som vi vet påvirker den psykiske helsen. Har vi da «råd» til å nedbemanne innen psykisk helse slik at man blir nødt til å foreta en hard prioritering på hvem som skal få hjelp eller ikke?

Regjeringen med flere ønsker blant annet større åpenhet og tidlig innsats som selvmordsforebyggende tiltak, men da må også de økonomiske midlene følge med slik at vi kan ta imot åpenheten og starte rask helsehjelp. Det hjelper ikke å redusere i tilbudet slik vi har gjort i Saltdal og forvente at de mest sårbare menneskene skal «pause» selvmordstankene eller depresjonen i påvente av hjelp om eksempelvis 4-6 uker. Vi må være der når behovet er der.

Vi har ingen å miste!

Det er den relasjonelle kontakten som holder liv i folk. Alle trenger vi å bli sett, forstått og føle at noen bryr seg. Dette er et felles ansvar slik handlingsplanen redegjør for.
Jeg tar mitt ansvar, men da må også politikerne ta sitt, for vi trenger flere som ser, lytter og bryr seg. Og ikke minst evner å forstå viktigheten med psykisk helse.

Therese Ramsvik, psyk.spl Saltdal kommune.