TALLENES TALE. Ferske tall fra Statskog viser en sterk økning i rypebestanden i Nordland. Foto: Kjartan Trana
TALLENES TALE. Ferske tall fra Statskog viser en sterk økning i rypebestanden i Nordland.

Positiv utvikling for rypebestanden

Ferske tall fra Statskog viser en historisk sterk økning i rypebestanden i Nordland og Troms. Lenger sør i Norge varierer tallene mer.

Publisert Sist oppdatert

SALTEN: Ifølge en pressemelding fra Statskog viser tellingene en klar hovedtrend: Det er bra med fugl og reproduksjonen er sterk på de fleste av Statskogs jaktområder.

Streng regulering hjalp

- Med noen unntak, er det bra tall for hele landet. Den historiske
økningen i nord indikerer at Statskogs modell for bærekraftig forvaltning fungerer, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Breisjøberget, som selv har doktorgrad i rypeforvaltning, mener at stengte jaktområder og streng regulering da bestanden var lav kan ha vært avgjørende.

- Dette bidro til at vi beholdt en livskraftig bestand som nå øker, når forholdene ligger til rette for det i naturen, sier Breisjøberget.

Naturlige sykluser

Det vil alltid være naturlige svingninger og sykluser i bestandene. Dette påvirkes først og fremst av predasjon, smågnagersykluser og værforhold.

Statskog bruker store ressurser på årlig kontroll av bestandene.

- Slik unngår vi å trykke bestandene for lavt med jakt i dårlige år, og kan trygt slippe til flere i gode år, sier Breisjøberget.

Områder stenges for jakt dersom kyllingproduksjonen er for lav, og reguleres dersom jakttrykket er for høyt.

Maksfangst

Statskog regulerer med antallsbegrensning, ikke med kvoter. Justering av antall jaktdager i terrenget gir en sikrere styring av jakttrykket.

Likevel har Statskog en regel om maksfangst på 4 ryper og 2 skogsfugl, som gjelder på alle Statskogs jaktområder.

- En så høy grense begrenser knapt noens jaktutøvelse, men det er likevel en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder. Det handler også om å beholde en allmenn aksept for rype- og skogsfugljakt, sier Breisjøberget.

Powered by Labrador CMS