Plastposer - få det bort!

Plast er i ferd med å drepe livet i havet.

Det er på tide å gjøre som Italia, som fra 2011 har hatt forbud mot de tradisjonelle plastposene.

Poseavgift har vært foreslått, men vil det løse problemet i Norge? Jeg tror ikke det.

Om posene så koster ti kroner vil det ikke spille noen rolle. Vi vil vel da dele oss i to grupper. De som har med poser i lommene når de skal på handletur, og de som raser på Facebook, men betaler likevel.

Plastposene slik vi kjenner dem må rett og slett bort.

80 prosent av søppelet i havet er plast. en plastpose bruker havet 10 til 20 år på å bryte ned. En plastflaske kan ta 450 år.

Hvis de ikke havner i magen på en hval, slik som utenfor Sotra nylig.

Gåsnebbhvalen døde full av plast. Magesekk, tarmer og innvoller var fulle av alt fra små plastbiter til flere meter store flak. Hvalen var ute av stand til å ta til seg føde.

Hvalen hadde fått i seg en plastpose fra Danmark og kyllingemballasje fra Storbritannia.

Det største plaststykket var to meter langt.

Man finner nå stadig mer plast i hvaler, i fisk og i sjøfugl. Det biologiske mangfoldet er truet.

Millioner av tonn med plast finner veien til havet hvert år. Det meste av plast er lett, så mengdene blir absurd store.

Alle som har besøkt strender i det siste må ha merket seg alt søppelet som flyter i land.

Rob Barnett ved Universitetet i Tromsø uttalte til VG at det er rundt 15 prosent av søppelet i havet. 15 prosent til flyter rundt på havoverflata, mens 70 prosent synker til bunns.

Det meste av dette er engangsemballasje.

Også på land havner plast i magen på dyr, og mange dør en smertefull død.

Fordi vi kaster plast i naturen. Fordi vi ikke gidder å bære 10 til 15 gram, eller kanskje mindre enn det også, til nærmeste plass der slikt skal kastes.

Plastposer er én ting, emballasje er en annen. Mange av tingene vi kjøper er innpakket i plast, gjerne mye mer enn man skulle tro var nødvendig.

Vi kjøper det likevel, putter det i plastposer og drar hjem. Tett på en milliard poser i året fra dagligvarebutikkene.

Det største søppelberget som flyter rundt i havene kalles «Great Pacific Garbage Patch», og er mer enn 1,4 millioner kvadratkilometer i utstrekning, et område større enn Spania og Portugal til sammen. I motsetning til den kinesiske mur kan man faktisk se dette fra månen.

I løpet av 30 år kan det være mer plast enn fisk i havet.

Den vil på et tidspunkt komme til å havne i maten vår, og den inneholder stoffer som ikke har noe som helst med mat å gjøre – og som vi slett ikke skal ha i oss.

Den foreslåtte plastposeavgiften i statsbudsjettet for 2015 ble utsatt, etter massive protester fra blant annet handelsnæringen.

Ifølge Dagens Næringsliv, må forbruket av plastposer i Norge kraftig ned. Nærmere bestemt fra 200 til 40 poser per person per år for å følge EU sitt plastposekrav – gjennom EØS-avtalen.

Vi må bruke mindre plast.
Vi må kjøpe ting som ikke er i plast, eller pakket inn i plast.
Vi må bruke mer av materialer som brytes ned raskt.

Vi må gjenvinne mer av den plasten vi faktisk ikke kommer utenom. Den må i alle fall ikke kastes i havet eller naturen.

Da blir den der i tilnærmet evig tid og gjør skade, som til slutt vil ramme oss selv.
Etter at det har rammet dyr, fisk og fugl.

Jeg blir trist av å tenke på hva vi har gjort.