Påske er en høytid med mange tradisjoner

I Store norske leksikon står det å lese om den stille uke: Den stille uke er uka fra palmesøndag til påskeaften. Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene denne uka og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene.

I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.

Værmerker

Det var også mange værmerker knyttet til påskedagene. I Salten het det at palmesøndagsværet skulle vare helt til jonsok. I Østerdalen sa man at var det kaldt natt til skjærtorsdag skulle det bli kaldt i syv uker.

På langfredag sa man i Nordland at det den dagen alltid ville være syv slags vær.

Og til slutt: I Hedmark sa man at kom påsken ”på vinter”, det vil si før sommermål (14. april) ble det en hard vår; kom påsken ”på sommer” altså etter sommermål ble det en god vår.

Stueveggen?

Påsken, denne vinterhøytiden som vintertrøtte nordmenn ser frem til med lengsel og forventning. Med skiturer på fjell og vidder, kos i hytteveggen, bål og pølser på spidd eller en Kvikklunsj under et kort stopp i skisporet.

Hva er vel bedre enn å pakke og gjøre alt klart til påskeutfart, hvor enn målet måtte være?

Men målet eller målene for påsketuren blir også i år sterkt begrenset. Veranda eller stueveggen hjemme er kanskje det sikreste valg.

Faste

Etter alle solemerker å dømme blir det en ny Corona-påske. Ikke noe å gjøre med det, en må bare ta det som det kommer og innrette seg på beste vis og rette seg etter de til enhver tid gjeldende smittevernregler.

Påsken har ikke alltid vært en ferie- og utfarts sesong. Med påskeaften kuliminerte fasten, perioden som hadde vart i 40 dager, helt fra askeonsdag, onsdagen etter fastelavnssøndag. I tidligere tider ble budet om å faste, det vil si å avstå fra mat og drikke, tatt bokstavelig. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange fastetradisjonene her i landet.

God mat

Når fasten vel var over kunne det være hugsamt med en liten utskeielse i matveien. En lang periode med faste og bønn var til ende når påskeaften var overstått.

Påskedagen kunne med god samvittighet feires med mye og god mat.

Forventninger

I våre dager er påsken for de fleste en lang ferieuke med utfart til skog og fjell med hyttekos og lange skiturer. Påskefolket sliter seg til fjells med hytta som mål med blytunge sekker, inneholdende alt som skal til for at fridagene skal bli så vellykkede som mulig.

Og forventningene til dager på hytta er stor, en sliter gjerne med en tung sekk oppover lia for å få del i denne gleden. Og når målet endelig er i sikte, ja så er påskeferien i gang.

Gåte

Glade dager ute på ski og kos ved peisen i hytta om kvelden, det er for mange selve påsken. Når dagen utendørs er over er det tid for spill og moro. Kanskje også en quiz.

Jeg hitsetter en gåte som kan hende noen husker fra gamalnorskboka i den høyere skole som den engang het:

Fjórir ganga,

fjórir hanga,

tveir veg visa,

tveir hundum verja,

einn eptir drallar,

ok optast úhreinn.

Hva er så dette?

Vel, løsningen får den enkelte finne ut selv!

God påske!