FORBEREDT. - Jeg leder beredskapsarbeidet hos Statsforvalteren. Vi er åtte personer i teamet og vår hovedoppgave er å holde oversikt i fylket, veilede kommunene, øve og føre tilsyn med deres beredskapsarbeid. Og så har vi samordning ved krise på regionalt nivå. Du kan si at, det som politiet ikke håndterer er det vi som håndterer. Uvær er det vi forholder oss til oftest, forklarer valnesfjerdingen Asgeir Jordbru.
Alle foto: Erica Restoften
- På tide å tenke beredskap alle sammen
Neste uke er det nasjonal beredskapsuke i hele landet. - Jeg mener oppveksten i Valnesfjord gav meg et godt grunnlag for jobben som beredskaps-sjef i Nordland.
Eksempel på beredskapslager:
9 liter vann per person
to pakker knekkebrød per person
en pakke havregryn per person
tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
medisiner du er avhengig av
ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
grill eller kokeapparat som går
på gassstearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
fyrstikker eller lighter
varme klær, pledd og sovepose
førstehjelpspakke
batteridrevet DAB-radio
batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
våtservietter og desinfeksjons-
middeltørke-/toalettpapir
sanitetsprodukter
litt kontanter
ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme
(Les mer på sikkerhverdag.no)
Det sier Asgeir Jordbru (45), fra Valnesfjord som har jobbet som beredskapssjef i Nordland fylke siden i 2019.
- Jeg er utdannet meteorolog og har i tillegg åtte år bak meg i sjøforsvaret. Jeg har også jobbet med samfunnsplanlegging i Bodø kommune og en periode tidligere med beredskap hos Statsforvalteren som saksbehandler. Så jeg har både den sivile- og den militære delen, som gir en veldig grei bakgrunn i min stilling og i den situasjonen vi står i i dag. Det er mye følgene av krig og klima vi jobber med.
- Det er en styrke å komme fra bygda. Jeg vokste opp litt i utkanten og vi måtte klare oss en del selv. Det var langt til nærmeste nabo og strømmen var ofte borte. Så jeg har det jo litt i blodet hva jeg må gjøre om en vanskelig situasjon oppstår, forteller han.
- Det er en grei ballast å ha med seg i dagens samfunn. Mine egne unger har jo knapt opplevd et strømbrudd, og er vant til at ting er oppe og går, så det blir det naturlig nok mer utfordrende om ting først skjer, forklarer beredskapssjefen.
Den geopolitiske situasjonen i verden og Europa gjør at det er større sannsynlig i dag enn for fem år siden, for at det skal oppstå en krigssituasjon også her hjemme i trygge Norge.
- Vi har levd i en dyp fred, og en behagelig skjermet tilstand her oppe i nord i de siste 30-40 årene. Vi har ikke trengt å tenke på vår egen beredskap i like stor grad. Men nå er det på tide å brette opp ermene for de som ikke alt har gjort det. Jeg vil si det fortsatt er lav sannsynlighet for krig nå, men sjansen er høyere enn for fem år siden, forteller Jordbru.
Beredskapssjefen anbefaler at alle husstander begynner med å få oversikten over hva de har hjemme allerede. Og så gå til innkjøp og fylle på det som mangler, for i størst mulig grad å greie seg selv, i alle fall i tre døgn, 72 timer, dersom noe uforutsett inntreffer.
Oppstår det en krise i form av ekstremvær, krig eller ulykker med eller uten atomvåpen, så vil vi først og fremst ha bruk for tilstrekkerlig vann, varme, lys og medisiner til eget bruk.
- Vi snakker om 72 timer som en slags gyllen regel her i Norge. Klarer man seg så lenge
uten hjelp fra det offentlige så er man godt rustet. Om krisen først er et faktum så vil det offentlige Norge, kommuner og fylkeskommuner ha nok med å ta vare på de som trenger det mest, de svakeste i samfunnet. De er derfor prisgitt at flest mulig av alle oss andre har ting på stell, forklarer Jordbru.
- Har vi dekt vårt eget behov, så er det ønskelig at vi i neste ledd hjelper naboer eller andre som ikke er like godt forberedt. Tenk igjennom hvem i ditt nabolag som kan ha bruk for støtte fra gode naboer i en slik situasjon, foreslår beredskapssjefen.
I følge Jordbru håndterer samfunnet på ulike nivå kriser av ulikt omfang, anslagsvis hvert andre til tredje år.
- I min jobb er det mest utfordrende å til enhver tid være forberedt på det utenkelige. Vi er opptatt av det skal lages planverk og at vi
skal kunne håndtere det som oppstår. Men så ser vi at når krisen først inntreffer, så er det ikke nødvendigvis sånn at planene blir fulgt. Et godt eksempel på det er jo den pandemien vi akkurat har vært igjennom. Da hadde vi en nasjonal plan om hvordan vi skulle slippe smitten sakte igjennom befolkningen, kontrollert. Det som så skjedde, var at den nasjonale ledelsen kastet planene ut vinduet og gikk for en full nedstenging. Det er vanskelig å si om det hadde vært bedre å følge oppsatt plan. Vi får se på sikt hva dette får å si, for eksempel for de mest sårbare av oss, altså barm og unge, sier beredskapssjefen.
- Det er flere eksempel på en kriser av litt mindre dimensjon som kan inntreffer og håndteres. Sannsynligheten for at en atomubåt går på grunn utenfor norskekysten, at krigen i Europa sprer seg nordover til oss eller
et ekstremvær likt eller verre enn Hans som nylig rammet Østlandet, er likevel alltid til stede, understreker Jordbru.
Mindre sannsynlig er det at en Zombie-apokalypser eller slikt som vi ser på film skal inntreffe. Men det er også slik at den pandemien vi nettopp gikk igjennom, var
tema i en del filmer kun noen få år før det faktisk skjedde. Så helt sikker kan vi kanskje ikke være.
- Det er veldig viktig at alle til enhver tid er best mulig forberedt om en krise skulle oppstå, avslutter Jordbru.