På ferie i kø - eller ikke?

Turister på vei gjennom Nordland - noen på vei for å rekke ei ferge, andre med god tid til å se seg rundt.

Også denne sommeren er det mange som har reist på ferie i Norge i stedet for å ta turen utenlands. Det er tydeligvis mange som tenker at nå skal de oppleve Nord-Norge, og ikke minst Lofoten. I alle fall hvis man tolker fergekøene som har vært omtalt i media tidligere i sommer.

Det bekreftes av alle bildene jeg har sett i sosiale medier fra kjente steder både i Lofoten, Vesterålen og på Senja. Av de som har reist sørover, har kjente steder som Geiranger og Prekestolen vært turmål.

Jeg skjønner godt at folk har lyst til å dra til de flotte stedene de har sett bilder av. Da jeg gikk til Litlverivassfossen i Rago for noen år siden, var det blant annet fordi jeg hadde sett fantastiske bilder fra området. Gjett hva? Det var minst like flott i virkeligheten!

På nett får man tips om populære steder å ta bilder for å legge ut på Instagram, som Ryten og Reinebringen i Lofoten, Hovdsundet utenfor Bodø, Rødøyløva på Helgeland og ved Segla på Senja. Andre folk deler bilder fra turopplevelser til inspirasjon, og det er utallige blogger med turtips og foto for den som leter.

Første året jeg og ei venninne var på telttur i området rundt Reine i Lofoten, planla vi å gå til noen strender der man først må ta båt og så gå et stykke for komme til. Turene var fine, og stedene vi kom til var enda finere.

Det som hadde gjort opplevelsen optimal, var dersom vi hadde vært alene på tur. Det var vi ikke, for det skal godt gjøres i Lofoten på sommerstid. På Bunes-stranda har jeg ikke tall på hvor mange andre telt det var, mens på Horseide var det rundt 20.

Vi har vært på mange overnattingsturer i lag, både på hytte, i telt og hengekøye, og de desidert beste naturopplevelsene har vi når vi er alene. Da kan vi sitte ved bålet, høre fossebruset og se på solnedgangenmens vi har en følelse av å være bare oss i den store naturen.

Det er sikkert mange som ikke bryr seg om dette og som kanskje foretrekker å gå steder der det er mange andre. Man kommer i prat og utveksler erfaringer og turtips. Det kan være vel og bra, men det kommer jo an på hva man er ute etter.

Gunnar Garfors som er kjent for å reise rundt og skrive om reiseliv, skrev nylig en kronikk om allemannsretten, det vil si ”alle mann på ein gong-retten” som han kalte den.

Han peker på ulempene med at folk gjerne vil gå der alle andre går, og at kjente reisemål preges av blant annet slitasje, manglende toalettforhold og søppelhåndtering. Allemannsretten står sterkt i Norge, men den burde kanskje begrenses enkelte steder i perioder?

I Lofoten har de innført teltforbud på blant annet Reinebringen og Hauklandstranda. Andre steder i landet er det begrensninger på telting og parkering. En av årsakene er at det ikke er tilrettelagt godt nok for mange folk. Et alternativ er å ta betalt, slik at inntektene kan gå til å legge mer til rette for overnattingsgjestene.

I fjor sommer kjørte vi sørover. Vi opplevde minimalt med køkjøring, og det var aldri noe problem med å finne overnatting eller å komme med de fergene vi tok. Flere steder valgte vi småveiene, og det førte til at vi fikk sett koselige, små steder og vakker natur som vi ikke visste om på forhånd. Det er så mange vakre steder i tillegg til de som er mest kjent!

Dersom flere hadde valgt en rute utenfor den store køen, ville turisttrøkket vært jevnere fordelt, og det kunne kanskje ført til et økt rutetilbud i utkantene. Som Gunnar Garfors skriver: ”Om ikkje fleire endrar reisevanane til å i større grad inkludere Utkant-Noreg, så byggjer vi ned distrikta og avgrensar med det kor tilgjengelege dei blir.”