Ønsker å frede krigsminner på Saltfjellet

SALTDAL: Fredningen omfatter alle fysiske spor fra perioden mai 1944 til juni 1945, spor etter ekshumeringen av gravene høsten 1945, samt spor etter hendelsene som fant sted i 1950 i forkant av Operasjon Asfalt.

Sporene omfatter blant annet krigsfangeleir, leir for Organisation Todt, gravplass, minnesmerker og annet, står det på fylkeskommunens hjemmeside.

Brutal krigsfangeleir

På rundt 680 meters høyde på Saltfjellet ble det under andre verdenskrig etablert en krigsfangeleir i forbindelse med byggingen av jernbanen. Leiren eksisterte fra 10. mai 1944 til 5. juni 1945. Leiren hadde opptil 700 sovjetiske krigsfanger, som jobbet med jernbaneutbygging og snørydding av veien over Saltfjellet.

Krigsfangeleiren på Bjørnelva var blant de med høyest dødelighet i Nordland, hvor nærmere 30 prosent av fangene døde i løpet av året leiren eksisterte. De døde ble gravlagt på et område like nordvest for selve leirområdet, og etter krigen ble de påviste gravene flyttet til en samlegravplass på Storjord.

Operasjon Asfalt

Sommeren 1945 reiste de overlevende kameratene to minnesmerker til minne om de døde. I forkant av Operasjon Asfalt ble disse sprengt av Sentralkontoret for krigsgraver ved Forsvarsdepartementet, senere Krigsgravtjenesten. I vår tid blir det sprengte minnesmerket av betong på Bjørnelva ofte brukt som selve symbolet på Operasjon Asfalt.

I dag framstår sporene etter disse brutale hendelsene som tufter, fundamenter, grøfter og løse gjenstander i et sårbart høyfjellsterreng. I tillegg ser man på gravplassen flere forsenkninger i terrenget hvor de drepte fangene ble oppgravd i 1945. Her finner man også restene etter minnesmerkene, hvorav det største i betong fremdeles har kyrilliske bokstaver som er lesbare.

Internasjonal verdi

En fredning av disse kulturminnene vil sikre Bjørnelva som et krigsminne som kun berøres av tidens tann. Dette vil gi besøkende - etterkommere, turister, lokale folk og skoleelever - en sjelden mulighet til å kunne sette seg inn i de grusomme forholdene disse fangene levde under.

Nordland fylkeskommune har gjennomført et omfattende registreringsarbeid av krigsfangeleirer, minnesmerker og gravplasser i 2016-2017, da mer enn 60 fangeleirer ble registrerte. Basert på den kunnskapen registreringsarbeidet bidro til, vurderer Nordland fylkeskommune kulturmiljøet på Bjørnelva til å være av nasjonal og internasjonal verdi, skriver de på NFK.no.

Berørte parter høres

Etter at melding om oppstart av fredningssak gjøres nå i november, går fylkeskommunen i gang med å utarbeide fredningssaken. Dette gjøres i nær dialog med grunneier, andre parter, samt Saltdal kommune.

Fredningssaken vil sendes på høring til berørte parter, før den blir behandlet i både kommunestyret i Saltdal og av fylkestinget i Nordland. Først etter dette oversendes forslaget om fredning til Riksantikvaren for endelig vedtak om fredning.