Offisiell åpning av drive-in kultursti

Før åpningen ble det holdt foredrag om blant annet pitesamisk kultur og historie inne i auditoriet i Nordland Nasjonalparksenter.

Åpningen ble deretter høytidelig markert ved Roparneset utenfor Nordland Nasjonalparksenter.

Lang samisk historie

- Mange som kommer til Saltfjellet tenker at de står i urørt landskap. Men når man har fått kjennskap til historien og kulturminnene i området så vet man at dette er et samisk område som har vært brukt i flere tusen år, sa Sametingspresident Aili Keskitalo som stod for den offisielle åpningen.

Seks stoppesteder

Kulturstien består av seks stoppesteder langs E6 på Saltfjellet, og Sametingspresidenten sa også at hun håper kulturstien vil bli godt besøkt.

Elisabeth Misvær fremførte flere joiker, både andre sine og egenkomponerte. Med seg på scenen hadde hun Andrej Stepanov på trekkspill.

Tilrettelagt for bil

Det er tilrettelagt slik at man skal kunne stoppe bilen ved de ulike informasjonstavlene og på denne måten få kunnskap om kulturminnene.

Området har vært brukt av pitesamer, umesamer, sørsamer, lulesamer og nordsamer, og rein har vært og er fortsatt en viktig ressurs på Saltfjellet. Tufter, ildsteder, offerpplasser, graver og fangstanlett gir et innblikk i hvordan samene levde og brukte området.

Ved Stokkabekken kan man se de gamle Skallotuftene som ligger på rekke og rad ved elva. Offerplassen på Stødig forteller om den gamle før-kristne religionen. Et barktatt furutre i Lønnsdal viser hvordan man brukte furubark til matauk. De mange fangstgropene synliggjør reinens betydning for det gamle fangstsamfunnet, og på Storjord kan man se hvordan tradisjonelle gammer og stabbur er bygget.

Kulturminnetavlene skal formidle ulike sider ved samisk historie.

FornorskningspoIitikk

Ifølge Sametingspresidenten har pitesamisk kultur vært hardt rammet av fornorskningspolitikken, og inntil nylig

Pitesamisk kultur

vært usynliggjort. Pitesamisk senter, museer og foreninger jobber nå på flere hold for å ta vare på språk og kultur. Stedsnavn og tradisjoner er dokumentert og skal videreføres. Gamle bygninger ivaretas og istandsettes.

Det er per i dag få eller ingen på norsk side som bruker pitesamisk sprøk, og i Sverige er det bare noen få titalls. Til tross for at det ikke er et normert språk er det bestemt at det også skal være pitesamisk tekst på skiltene. Sametinget ønsker å støtte dette kulturarbeidet og mener at å ha pitesamisk på skiltene synliggjør viktigheten av språket.