JUL, et lite ord med 3 bokstaver, sniker seg for tiden inn over alt i hverdagsspråket.
Gran og furu blir juletrær. Nissene kler seg i rødt, kaller seg julenisser og drar på besøk til snille barn.
Det handler om julemat og julekaker, julepresanger, julesnø og familie-jul.
Vi venter på julestemningen, åpner luker i julekalenderen, koser oss med julesang og ser fram til besøk av julebukker.
Men i bakhodet surrer plagsomme alvorsord som ikke egner seg for julepynt:
Krig, ødeleggelser og drap. Palestina, Ukraina. Fattigdom. Natur og klima-krisene.
Disse overskriftene er det både vanskelig å overse og forstå helt betydningen av.
Hva skal en for eksempel tenke og gjøre etter å ha lest professor Dag O. Hessen i Klassekampen 11 desember: «Vi styrer mot farlige vippepunkter i verdens klima. Med dagens CO2- nivå og kontinuerlige utslipp må det et utenomjordisk mirakel til for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. For den som ikke tror på den slags er neste mål å holde planeten under 2 grader gjennomsnittlig temperaturstigning».
Han understreker alvoret med å si at «2023 ligger an til å bli tidenes varmeste med god margin. Vi må snakke om reelle systemendringer, en ny visjon for framtiden, frikoblet den lineære vekstmodellen vi nå syns låst fast i. Heller ikke det «grønne» skiftet kan på sikt gi grunnlag for videre materiell vekst i vår del av verden, en vekst som dessuten forutsetter at vi stadig forsyner oss grovt av natur».
Men hva skal vi gjøre hvis det vi trenger «egentlig er et utenomjordisk mirakel»!?
Professor Anne Sverdrup-Thygeson kom nylig med boka Skogen - om trær, folk og 25 000 andre arter».
Skogen, skriver hun, er «myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for et truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser» . Hun både stiller og svarer på spørsmålet : «Hvordan skal dette forenes»?
Hun er opptatt av at gammel naturskog og de trua artene som holder til der, må bevares. I denne typen skog har det ikke vært flat-hogst. «Det råder overhodet ingen tvil i økologisk faglitteratur om at flat-hogst er et intensivt og dramatisk inngrep i økosystemet, som fjerner viktige miljøelementer som en lang rekke trua arter er avhengig av. Nettopp derfor er fem av seks av de trua artene i skogen trua av mangelen på gammel naturskog».
Budskapet er klart:
«Når det gjelder den dårlige økologiske tilstanden i norsk skog , er det ett tiltak som må prioriteres umiddelbart: Sett i gang en kartlegging som peker ut den viktigste naturskogen for artsmangfoldet, og sørg for at den blir vernet»!
Viktig og riktig , tenkte jeg da jeg leste det. Og så et men igjen: er det grunn til å tro at ledende politikere og byråkrater følger oppfordringen og får vedtatt et slikt vern?
Jeg tviler.
Det kan virke som at regjeringen er mer opptatt av norsk gruvedrift på havbunnen. Hensikten er å hente ut bl.a mineraler som litium, kobolt , nikkel som trengs for å bygge vindturbiner og elektriske biler.
Det er planer om å starte gruvedrift på den midtatlantiske ryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. Regjeringen har foreslått å åpne 281200 kvadratkilometer av sokkelen for mineralutvinning! Området er stort, nesten 73 % av Norges landareal. Det er grunn til å tro at det er flertall på Stortinget for å sette i gang.
Men, det er jo alltid noen men(n).
Forskere protesterer på planene og mener gruvedrift kan få katastrofale følger for økosystemene i havet. De hevder at det er umulig å hente ut ressurser uten netto tap av biologisk mangfold og mener det ikke er nok kunnskap om økosystemene i havet for å vurdere konsekvensene av gruvedrift.
Skepsisen demper ikke ambisjonene til Regjeringen, Stortingsflertallet og gruveselskapene. De ønsker visst å følge den mangeårig praksisen om å utnytte naturressurser for å øke vår innflytelse internasjonalt og sikre norsk økonomi.
Det er sannelig mye å spekulere på og finne ut av.
Lett er det ikke!
God jul.
