NTNU-forskere fraråder mer oppdrett i Skjerstadfjorden

Konsekvensutredningen kommer etter bestilling fra kommunestyret i Saltdal, som blant annet har satt den nye kystsoneplanen på vent i påvente av mer kunnskap om miljøsituasjonen.

Utredningen er ført i pennen av NTNU-forskerne Jan Davidsen og Gaute Kjærstad, og tar spesielt for seg konsekvensene for laks, sjøørret og røye-bestandene.

De to har sett på risikoen for at rømninger kan skape genetisk utblanding, og riskoen for at patogener som omfatter alt fra lakselus og andre parasitter til virus og bakterier, smitter mellom oppdrettslaks og de ville fiskestammene.

Lite til middels

Forskerne konkluderer ut fra tilgjengelig informasjon og litteratur om oppdrettens påvirkning og fiske-stammenes bruk av fjorden.

Nylige enkeltepisoder med høy lusetetthet i fjorden gjør at NTNU-forskerne mener at oppdrett i åpne merder anses å ha liten til middels innvirkning på de tre ville artene; laks, sjørøye og sjøørret.

Basert på tidligere gjennomført kartlegging, vet de at sjøørreten og sjørøya bruker hele fjorden på sin vandring etter mat. Derfor slår de fast at hele Skjerstadfjorden er viktig for fortsatt gode stammer av sjøørret, sjørlye og laks.

"Oppdrett av laksefisk i åpne anlegg i Skjerstadfjorden har fram til i dag ikke medført noen større negative hendelser slik som rømming, utbrudd av rapporteringspliktige sykdommer eller gjentatte hendelser med lusetettheter over grensa", skriver forskerne.

Usikkerhet

Det har de senere årene vært økning i antall rapporterte lusetettheter, og flest i Saltdalsfjorden. Det er sjøørreten og sjørøya som oppholder seg i fjorden hele året som er mest sannsynlig å merke konsekvensene av flere sykdommer og parasitter.

Men så langt er det kun gjort observarsjoner av fisk som har gått opp i ett av fjordens vassdrag, og dermed er det usikkerhet knyttet til hvor stort problem lusa er.

"Skjerstadfjorden har en liten til middels negativ virkning på sjøørret og sjørøye og villaks. Det understrekes at vurderingen er beheftet med usikkerhet da det ikke er gjort egne observasjoner av lusetettheter i fjorden", skriver Davidsen og Kjærstad.

Økt risiko

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt fjorden tåler mer oppdrett, konkluderer de to NTNU-forskerne med at økt oppdrett i åpne merder vil bety økt risiko for skade på laks, sjøørret og sjørøye. De mener en økning kan bety at man går fra liten til middels skade i dag, til middels og stor skade med mer oppdrettsfisk i fjorden.

"Ved en økning av produksjonen i fjordsystemet, enten ved etablering av flere lokaliteter med åpne anlegg eller ved økt biomasse på eksisterende anlegg, vil risikoen for negativ påvirkning av bestandene av villaks, sjøørret og sjørøye i vassdrag som drenerer til de to fjordsystemer øke", forklarer forskerne.

Anbefalingen

Kunnskapen tilsier ifølge de to forskerne at man gjør slik mange allerede har tatt til ordet for også lokalt; ikke tillate mer oppdrett.

"Basert på eksisterende kunnskap anbefales det å ikke tillate økt produksjon av laksefisk i åpne oppdrettsanlegg i Skjerstadfjorden med sidefjorder. For å unngå økt negativ påvirkning på vill laksefisk i fjordsystemene bør produksjonen benytte seg av teknologi som hindrer utveksling av patogener mellom oppdrettsfisk og vill fisk. Eksempler på dette er lukkede anlegg i sjøen eller anlegg på land", står det videre.