Nordens nye krimdronning skrev i hemmelighet på jobb

Debutanten Stina Jackson har kommet som en komet inn i det nordiske krimlandskapet, med over en halv million solgte eksemplarer av Silvervägen, eller Sølvveien som den heter på norsk. Rettighetene er solgt til 20 land, og har kommet ut i 15 av dem så langt.

- Jeg har skrevet hele livet mitt og har alltid drømt om å bli forfatter, men at det skulle gå så bra hadde jeg aldri trodd, sier Stina Jackson.

Sist uke gjestet hun litteraturfestivalen Det Vilde Ord i Stormen, og festivalen hadde et ekstra arrangment på Storjord der forfatteren fortalte om boken sin og tiden etter at den kom ut.

- Det har vært uvirkelig, det siste året har vært som å gå rundt i en drøm etter alt som har skjedd.

Nesten magisk

Kjærligheten dro Jackson til Denver og USA allerede for 13 år siden, men hun er født og oppvokst i Skellefteå med fødenavn Olofsson.

- Hjemlengsel og ønsket om å ville tilbake til et sted, er mye av det som gjør at jeg har lyktes med å lage en god bok til slutt. Selv om jeg ikke vil flytte tilbake, kan jeg reise tilbake i ordene, sier Jackson.

- Det å forlate et sted er et slags traume. Det at du aldri kan gå tilbake og bli det du en gang var. Nå føler jeg meg verken som amerikansk eller svensk, og sitter og skriver om hjemplassen med distanse og lengsel.

Hun skrev på boken i to år før den kom ut, og det hele begynte med hovedkarakter Lelle. En far som leter etter sin forsvunnede datter, på tredje året når boken begynner.

- Det var nesten magisk hvordan Lelle kom til meg. De første kapitlene bare rant ut av meg, og det er ikke så ofte det skjer, sier Jackson.

Hun ser scener i hodet når hun skriver, og Lelle så hun klart for seg på Silvervägen.

- Jeg så sorgen hans. Da jeg startet visste jeg bare at han lette etter sin datter, sier Jackson.

Drømmen

Boken utspiller seg på veien som opprinnelig ble åpnet for å frakte sølv fra Nasafjell, og går fra norskegrensen til den svenske kysten. Silvervägen er kåret til både Sveriges og Nordens beste krimbok, og har forandret livet til Jackson.

- Fram til nå har jeg hatt strøjobber i butikker og resepsjoner, og skrevet i hemmelighet når det har vært stille på jobb. Målet og drømmen har alltid vært å bli forfatter, og nå har jeg fått sjansen til å skrive på heltid. Det er fantastisk, sier Jackson.

I Silvervägen er det to historier som fortelles paralellt, og spenningen i begge historiene drives raskt fram gjennom korte passasjer. I tillegg til Lelle, blir vi kjent med den ensomme jenta Meja, som flytter til bygda "Glimmersträsk" sammen med sin mor. Stedet i boken er en fri gjengivelse av stedet Glommerträsk mellom Arvidsjaur og Skellefteå.

- Jeg visste ikke at Lelle og Meja skulle møtes da jeg begynte å skrive. De er begge ensomme, og Meja leter etter trygghet. Jeg forstod etter hvert at de skulle møtes, sier Jackson.

Hjerte

Utfartstrangen til Jackson var stor da hun begynte voksenlivet. Hun ville ut i verden og se. Det er først nå som hun har bodd lenge borte, at hun ser hvor unikt stedet hun kommer fra er med sin matkultur og mennesker. Og ikke minst allmannsretten.

- Den gir mulighet for å plukke bær hvor som helst. Den har vi ikke i USA, der er det mye privat mark. Nærheten til naturen er ikke den samme, sier Jackson.

Nordlyset og midnattssolen var også noe normalt i oppveksten, men som nå oppleves som noe spesielt. I boka er den eviglyse sommeren hovedkarakterens travleste tid, en tid der hver eneste stikkvei langs Silvervägen kan undersøkes for spor etter den bortkomne datteren.

- Gjennom å skrive får jeg muligheten til å ta tilbake det svenske i meg, og ikke bli helt amerikanisert og miste alt. Det er viktig å huske hvor man kommer fra, sier Jackson.

Langs Silvervägen har hun en rekke kontakter som har hjulpet henne med detaljer i boken, som for eksempel når den første snøen faller, eller når løvene begynner å treffe bakken om høsten.

Inspirert

I boken blander Jackson også inn elementer hun har fra USA. Såkalte "preppers", som bygger bunkere og legger seg opp mat til en ventet kollaps i samfunnet, er spesielt stort i USA.

- Jeg tenkte det ville være spennende om vi hadde en slik familie i Nord-Sverige. Det finnes ingen regler når et samfunn kollapser, og det syns jeg er spennende å utforske, sier Jackson.

Hun har også hentet inspirasjon fra den kanadiske veien som går under navnet "Highway of Tears". En 720 kilometer lang strekning fra British Colombia, der det har forsvunnet en rekke jenter fra 1970-tallet og fram til i dag.

- Jeg har vært interessert i å se på hvordan man går videre med livet, når man aldri får noen svar på hva som har skjedd, sier Jackson.

Sensasjonelt

På Storjord ble hun bokbadet av Maria Söderberg, som både gir ut magasinet Silvervägen og er gründeren bak litteraturfestivalen "Bok och vandring" i Jäckvik.

Hun var blant de første til å få den ferske forfatteren på bokbad, allerede for to år siden.

- Det er en suksess uten like, og det er overraskende når det er en debutant som skriver om et område som sjelden er brukt i krimbøker, sier Söderberg.

Hun mener boken er med på å gi en stolthet for folk som bor langs Silvervägen.

- Boken øker interessen for ting som har skjedd her i regionen, og at den har fått så stor oppmerksomhet er sensasjonelt, sier Söderberg.

- Hva tror du er årsaken til den formidable suksessen?

- Boken er velskrevet og historien er veldig god. Det handler om mennesker som lider, og det er karakterer som vi kan identifisere oss med. Skildringene av pappaen som hånes for sin endeløse leting er det jeg syns er best. Det er den letingen som til slutt gir svar.

Hyttedrøm

Nå leter forfatteren selv etter noe i Nord-Sverige.

- Jeg vil tilbake hit, og i alle fall ha en hytte i Norrbotten eller Västerbotten, og kanskje skrive her om somrene. Eller kanskje det blir i Nord-Norge, her er det vakrere og mer storslagen natur, sier Jackson.

Hun har familie i Skellefteå og en bestemor utenfor Arvidsjaur, og var godt kjent med Silvervägen da hun skrev.

- Jeg har reist den veien mye i barndommen og ungdommen, og det er den veien jeg kjenner best. Jeg ville sette den på karten, og det føles kult når det skjer og jeg får mail fra folk i Tyskland og Spania som lurer på om den eksisterer på ekte, sier Jackson.

Mange lokalt har spekulert i om hun skriver om ekte personer i boken.

- Farmor trodde jeg hadde skrevet om en kar i byen, men alt er fiktivt. Jeg kjenner ingen i byen hennes. Men jeg syns det er fantastisk at folk tror det er virkelige personer, det betyr at jeg har gjort personer og plassene gjenkjennelig.