- Når garasjedøren er åpen, stikke de innom og pisser

I mange år hadde vi katt i huset. Den holdt en viss orden på de andre kattene. En stor kraftig mons som veide opp mot 7,5 kilo. Altså sjefen i gata. Etter at vår datter tok med katta når hun flyttet hjemmefra, ble det liksom fritt fram for alle andre katter.

Det ble absolutt i meste laget. Når garasjedøren er åpen, stikke de innom og pisser. Om det er av sjenanse vet jeg ikke, men så snart jeg snur ryggen til så er de der.

Blomsterbedet er det andre toalettet. Her graver de hull, driter og graver over. For øvrig er det blitt bedre etter at jeg la bark i bedet. Så nå har de funnet en ny plass å drite. Midt på plenen. Her gidder de ikke engang å grave det ned.

Det blir da noen runder med rake og spade.

Vannskvetting og skremming sitter ikke lenge i. Samme kattene kommer og går som de vil etterpå.

En dag i august holdt jeg på med litt sysler utendørs. I kaffepausen kjørte jeg igjen garasjeporten for å unngå pissingen. Det jeg ikke visste var at en av kattene allerede var inn i garasjen.

En times tid senere gikk jeg ut. Jeg hørte med engang jamring, og skjønte at det var en katt i garasjen.

Jeg prøvde å kjøre opp garasjeporten, men den falt ned i lukket stilling etter å ha løftet seg noen centimeter. Jeg tenkte med en gang at katta hadde viklet seg inn i utløsersnora for portåpneren.

Det kom noen stygge lyder fra garasjen.

Den var nok kjemperedd stakkar.

Jeg gikk bort og åpnet garasjen manuelt. Som forventet kom katta ut når åpningen var centimetere over gulvet.

Så skjedde det jeg hadde minst ventet.

Et beist av en katt gikk direkte til angrep. Klørne i leggen og tennene i låret. Siden jeg sto litt bøyd, kom bitingen på undersiden av låret.

Ikke bare en gang, men glefset flere ganger før den låste kjeften i låret så dypt den kunne.

Samtidig dro den til med klørne i leggen, og rev opp huden i lange flenger før den låste seg fast der også.

Det var ikke mye jeg kunne gjøre, annet enn å holde fingrene unna beistet. Etter ganske mange sekunder åpnet den kjeften og freste mot meg.

At en kattekjeft kunne være så stor hadde jeg aldri tenkt over.

Katta var dessverre ikke ferdig med meg. Den skulle bare skifte tak, og nå satte den kjeften i foten. Tennene gikk rett gjennom skoen og inn bak stortåen.

Den beit så dypt at jeg kjente hjørnetanna i beinet akkurat i leddet. Etter en stund slapp den plutselig taket, gjorde et rundkast og sprang av gårde.

Da så jeg virkelig at dette var en svært stor katt. Tykk nakke og stort hode tydet på at det var en hannkatt.

Der sto jeg da, nærmest sjokkert, og blodet silende fra lår, legg og fot.

Klærne kom av og skadene inspisert. Jeg ringte legevakta og fikk komme med en gang.

De ble nok litt overrasket over hvor hardt katta hadde skamfert meg. Plastring og stivkrampesprøyte ble faglig utført og pulsen kom etter hvert til normalt nivå.

Jeg kunne ikke la vær å tenke på rabies, men legevakta sa at det kunne det ikke være.

Arrene er der fremdeles, og mitt forhold til katter blir nok aldri slik det var.

Jeg har montert kamera og overvåker garasjen både natt og dag.

Katta beit nok rett og slett i redsel, men den ble visst ikke redd nok, siden den patruljerer langs garasjen hver eneste natt. Og, ikke bare den, men flere beist følger samme ruta til forskjellige tider.

Det kattene ikke vet, er at jeg har en listig plan på en meget effektiv metode for å holde dem unna for all tid. Eliminator, elektrisk fluefanger, og et lite stykke lavt gjerde. Det har jeg allerede testet et annet sted. Der ble kattene borte for godt.