For mange var det nok ikke uventet at det ble nettopp Aksel Nilsen som fikk den gjeve utmerkelsen. Han har vært medlem i Nasjonalforeningen Fauske demensforening i mange år. Han har også vært representant i styret. Gjennom sitt frivillige arbeid sørger han for musikk på lørdagskafeen, og er i tillegg aktivitetsvenn, støttekontakt og verge.
Selv sier han at han ikke er så opptatt av verken priser eller oppmerksomhet for det han gjør. Men han satt samtidig stor pris på utmerkelsen.
- Det føles jo utrolig fint å bli satt pris på for det man gjør. Jeg har jo ikke gjort dette for å få en pris, men det er veldig hyggelig. Og jeg har fått mange klemmer og gratulasjoner i ettertid, og det setter jeg pris på, sier han beskjedent.
- Også på Facebook har jeg visstnok fått mange hilsener, men disse har jeg ikke lest ennå. Jeg har navnet mitt på Facebook, men bruker den ikke. Men dattera mi sa til meg at jeg måtte inn å lese alt det folk har skrevet til meg, så det må jeg nok gjøre så jeg får takket dem for gratulasjonene.
LES ORDFØRER MARLEN RENDALL BERG`S TALE TIL AKSEL NEDERST I SAKEN.
Kom det som en overraskelse at du vant?
- Jeg hadde en liten mistanke om det siden jeg var nominert i fjor. Når jeg da fikk vite at jeg var nominert i år også, så tenkte jeg at det kunne nok hende jeg ville vinne.
Hvordan var det å gå opp på scenen å motta prisen?
- Jeg er egentlig en sjenert mann, men heldigvis har jeg blitt litt mer herdet på det punktet i løpet av årene, så det gikk bra. Jeg kjente også de fleste som satt i salen. I tillegg fikk jeg ta ordføreren vår i handa, og det har jeg aldri vært i nærheten av. Det var fint, og hun er jo ei flott og jordnær dame. Ikke snubla jeg i trappa heller på vei opp, og det er jo lettet over.
Hva fikk deg til å starte med frivillig arbeid?
- Jeg har bestandig vært glad i å besøke eldre folk. Det er det dessverre ikke alle som tar seg tid til, og det er trist synes jeg. Det er mange eldre som er ensomme fordi de blir sittende så mye alene. Blant annet har jeg ei jeg pleier å besøke på Vestlandet som er 97 år. Jeg besøkte henne da jeg var i dåpen til oldebarnet mitt i april, og så besøkte jeg henne igjen i september og da fortalte hun at hun ikke hadde hatt noe besøk annet enn personale siden jeg hadde vært der sist i april. Sånn skal det jo ikke være, det er trist synes jeg.
- Skulle ønske jeg hadde fått mer tid med mine egne foreldre også, men dessverre gikk de så tidlig bort. Så da bruker jeg tida mi på andre istedenfor. Det føles godt å bidra med noe, og det er fint å se de man besøker lyse opp når du kommer inn døra.
Hva gir det deg som menneske å bruke av egen tid for glede og hjelpe andre?
- Det er veldig meningsfullt. Jeg kunne selvfølgelig ha brukt pensjonisttilværelsen på å sitte på kafe, men det ville ikke gitt meg i nærheten så mye glede som frivillig arbeid. Det betyr så mye å gjøre noe godt for andre og være en glede i hverdagen deres. For meg var det også viktig å holde meg opptatt og ha mye å gjøre når jeg ble enkemann etter å ha vært gift med kona i over 60 år.
Hva liker du å gjøre når du ikke bruker tiden din på frivillighet?
- Reiser mye, kona mi var litt redd for å fly så da ble det ikke så mye reising. Så da reiste vi med tog og buss. Har vært flere turer til Vestlandet med hurtigruta, buss og fly. Har eldste dattera og fire barnebarn og alle oldebarn i Jølster i Sogn og Fjordane. Har gått på mange fjelltopper der, bruker å gå fjelltrimmen der på sommeren og høsten. Jeg er også glad i å danse og være i aktivitet. Trim er veldig viktig, og jeg er jo også med på aktiviteter for eldre med helsesportlaget. I tillegg leker jeg meg litt med aksjekjøp og salg. Dette tjener jeg ikke noe særlig på, men det er god trening for hodet. Er også veldig glad i å reise. Har mye familie spredt i landet så liker å besøke dem. Skulle gjerne også kommet meg til syden nå når sola forsvinner.
Stemmer det at du var på Norge Rundt og ble klokket inn av politiet i radarkontroll på to bein? Kan du fortelle om den hendelsen?
- Tidligere så løp jeg en del langs riksveien. Og der sto plutselig NRK og filmet en politimann som ble kalt «Ivrige Olsen». Tilnavnet fikk han fordi han ofte satt i fluktstolen og holdt radarkontroll. Jeg kom løpende og var ikke klar over at NRK sto der, politiet klokka meg inn til 13 km/t, og ropte til meg at jeg var sprek. Innslaget ble sendt på Nord Nytt først fikk jeg vite av søstera mi, og siden ble det sendt på Norge Rundt i flere omganger. Men det er ikke eneste gangen jeg har blitt målt i radarkontroll når jeg har løpt langs veien, i Mosjøen skjedde det samme. Jeg har vært veldig glad i løping og løp min første maraton da jeg var 63 år gammel. Der og da satt jeg meg et mål om å løpe 100 halvmaraton innen jeg fylte 80 og det målet nådde jeg 13 dager før 80-års dagen min.
Vil du si at du er bestemt når du setter deg et mål?
- Jada, det er jeg. Derfor var det litt synd med Kobberløpet da, jeg skulle ha 50 kobberløp og har bare 47. Koronaen kom og satte en stopper for måket, jeg har ikke tid til å brekke bein så jeg tar ingen sjanser på ski lengre.
Har du noen gang opplevd at noen har gjort noe for deg av ren godhet?
- Det opplever jeg nesten hver dag. Ungene har laget pakkejulekalender til meg i år, og det er utrolig snilt gjort av dem. Nå kan jeg glede meg til å åpne en pakke hver dag før jul.
Mener du at flere burde jobbe frivillig?
- Ja det mener jeg så absolutt. For det første er det hyggelig, og for det andre så er det stort behov for det. Det er veldig mange som trenger både stort og smått av hjelp. Vi har for eksempel utfordring med å få tak i nok folk på kafeen på helsetunet. Så vi håper at flere skal melde seg. Jeg garanterer i hvert fall at det er verdt det, å sette av den tida for å glede andre.
Ordførerens tale
På vegne av Fauske kommune ønsker jeg å få takke alle som på en eller annen måte har bidratt med frivillig innsats i året som har gått. Både til de som har lagt timer inn i lag, foreninger og politiske partier, for kommunale avdelinger og for de som har bidratt med sin tid til friluftsområder som ganger innbyggere generelt i kommunen.
Alle nominerte til frivillighetsprisen er invitert hit i kveld, som en påskjønnelses og takk for innsatsen som er lagt ned i frivillig innsats for lokalmiljøet.
Styret i Fauske Frivilligsentral er jury for frivillighetsprisen, og følgende begrunnelse er gitt for tildeling av Frivillighetsprisen 2022
Årets kandidat har vært en svært aktiv frivillig gjennom de siste 24 år, han har bistått både enkeltpersoner i lokalsamfunnet og vært et aktivt foreningsmedlem.
I 2002 meldte han seg inn i foreningen som har nominert han. Han har hatt styreverv i flere år, og han er generelt svært lett å be om hjelp, og han stiller opp når det er behov for det.
Han er fortsatt med i et prosjekt som ble startet av midler gjennom TV-aksjonen i 2013.
Etter at han ble pensjonist for 24 år siden startet han opp med frivillig arbeid, han hjalp personer som hadde behov for det med snømåking, plenklipping, besøk og annen aktivitet.
Prisvinneren har også ansvaret for å sørge for underholdning og «holder også orden» på loddselgerne, og byr opp til dans når anledningen byr seg.
Prisvinneren holder seg selv i form gjennom fysisk aktivitet, han trener både til lands og til vanns. Han har løpt mange Maraton og hadde som mål å løpe sin Halvmaraton nr. 100 før han fylte 80 år, og det gjorde han med stil.
Han er et godt eksempel på at fysisk aktivitet og et sunt levesett er folkehelse på sitt beste.
Foreningen som har nominert årets kandidat er glade for at han fortsatt aktivt er med og gjør en god innsats til glede for mange.
Aksel Nilsen ble nominert til årets Frivillighetspris av Nasjonalforeningen Fauske demensforening.
