Nå frir de til slåttekar eller slåttekjerring

SALTDAL: Du visste det kanskje ikke, men Roparneset nedenfor Nordland nasjonalparksenter på Storjord har noe helt spesielt ved seg. Marka er nemlig kategorisert som gammel slåttemark av stor betydning. Dette vil de ansatte på senteret bevare, men trenger hjelp.

- Kanskje det er noen pensjonister som er interessert, eller unge folk som har fattet interesse for gamle tradisjoner, sier Benny Sætermo og Ellen Solheim ved senteret.

Sjeldne naturtyper

Det er forskningsinstituttet Nibio som har kartlagt og klassifisert
slåttemarka. De har laget en plan for hvordan slåttemarka bør håndteres og hvordan den kan være med på å formidle gamle tradisjoner.

Nasjonalparksenteret er et formidlingssted for natur og naturvern.

- De naturgitte forholdene rundt oss er utgangspunktet. Da handler det ikke bare om nasjonalparkene, men også sjeldne naturtyper tilknyttet menneskelig aktivitet - som slåttemarka, forklarer Sætermo.

Etter at jordbruket tok i bruk større maskiner, sår gressfrø og bruker kunstgjødsel, inneholder dagens åkre få vekster. Gamle slåttemarker er det få igjen av.

Gamle tradisjoner

Slåttedagen på nasjonalparksenteret har blitt et populært arrangement, men bare en liten del av området blir slått. Resten av gresset må ansatte ved senteret slå etterpå.

- Det er mye arbeid med manuell slått, og vi har det travelt, sier Benny Sætermo, faglig leder for natur ved senteret.

- Vi har ikke lyst til å avslutte prosjektet heller, sier kollega og pedagogisk formidler Ellen Solheim.

Hun er også primus motor for slåttedagen.

Historien bak

Markene på Roparneset lå brakk fra 1990 til nasjonalparksenteret åpnet i 2005. Siden da har området blitt holdt ved like med beitepusser. I forbindelse med at de skulle lage en blomstereng utenfor kunstgalleriet, så Ellen Solheim at Roparneset også hadde gode muligheter for det.

I 2019 ble den første slåttedagen arrangert i ”blomsterengas tegn”, og folk deltar på dette uansett vær.

Frøprosjektet og slåttedagene var utgangspunktet for Nibio sine undersøkelser på Roparneset, og de slo fast at det måtte brukes annet redskap enn beitepusser.

Ta kontakt

Man kan altså ikke dure på med en stor traktor på Roparneset. I skjøtselplanen anbefales en liten, lett traktor, tohjulstraktor, hest med slåmaskin eller ljå.

- Det er fint hvis noen vil bidra med å slå markene etter slåttedagen. De må da eie eller ha tilgang på eget utstyr, for vi har verken traktor eller slåmaskin her, forklarer Sætermo.

Slåttekarene eller -kjerringene får ikke lønn for arbeidet, men høyet får de til odel og eie.

- Det er neppe noen plass det er så lett å tørke høy på bakken som her. Hvis noen er interessert, kan de ta kontakt for et møte, sier Benny Sætermo, som nås på telefon 90651410.