- Nå får jeg mer tid til å fiske, som jo er det jeg brenner for

FAUSKE: - Det som har skjedd er at vi har slått oss sammen i et selskap som heter Ishavsdelikatesser som er flere småprodusenter. Fiskekakeproduksjonen er flyttet dit etter at Fauske ble for lite. Nå holder vi til i det gamle Max Mat-bygget i Bodø, sier Bård Larsen.

Begrensninger

- Så det er takk og farvel til Fauske?

- Vi hadde ikke mulighet å ekspandere og ta inn mer enn det vi hadde der. Da måtte vi hatt et mye større lokale. Nå kan vi gjøre flere ting samtidig. Der vi var hadde vi lov til å produsere fiskekaker og fiskeboller, men vi kunne for eksempel ikke røyke laks, sier han og legger til;

Dialog med kreditorer

- Jeg synes det er synd å forlate Fauske, men etter hvert ble tallene slik at vi måtte stoppe mens leken var god. Vi fikk noen tilskudd, men om de blir krevd tilbakebetalt som følge av dette har jeg ikke hørt noe om ennå. Blir de det så må vi finne en løsning.

Byfeskern blir avviklet etterhvert, og nå er navnet endret til Blak AS. Om Byfeskern ender i konkurs vet han ikke ennå.

- Det er dialog med kreditorer, det er det bare å si som det er. Vi prøvde, men det gikk ikke, sier Larsen ærlig.

Beholder produktnavn

Blak AS eier han selv 100 prosent. Produktene under navnet Byfeskern videreføres, i alle fall inntil videre.

- Det skal fortsatt hete Byfeskerns fiskekaker. Om vi endrer til Ishavsdelikatesser etter hvert får vi se på, fortsetter han.

Ny båt, mer fiske

Nå har Bård kjøpt en fiskebåt til, i tillegg til SvartHav, og den nye heter Svein Johan.

- Jeg eier 51 prosent, BJ Invest som eier svart Hav eier 19 prosent og Gunnar Klo AS (sjømatbedrift lokalisert på Myre og Stø i Øksnes kommune) eier 30 prosent, opplyser Bård.

- Nå får jeg mer tid til å fiske, som er det jeg liker best å holde på med og det jeg brenner for, så for meg er det litt befriende. Nå er vi flere som utfyller hverandre godt, utnytter arbeidskraften på en god måte og får delt kostnadene på flere, sier han videre.

- Avtalene står

Når det kommer til distribusjon av produktene så sier han at det har tatt litt tid med Mattilsynet og godkjenningsprosessen og at produksjonen en periode har vært noe begrenset.

- Nå er det på plass og vi kan sette fart på det igjen. Coop og Bunnpris på Fauske er fortsatt på lista over de vi har avtale med og Bunnpris har signalisert at de ønsker tettere samarbeid i og med at de skal i gang med ferskvaredisk, forteller Larsen.

Potensiell gullgruve

Da Saltenposten var i kontakt med han torsdag var han på Stø i Vesterålen og gjorde de siste forberedelsene til blåkveitefiske.

- Vi er ytterst i Vesterålen, 20 timer med båt nordover, og vi skal langt ut i havgapet - ti timer fra land - og fiske på 650 meters dyp. Kvoten er på 15 tonn per båt, og hvis prisen blir 45 kroner kiloen så er det 650-700.000 kroner per båt, og det er jo en pen seddel, sier han og håper å fylle hele kvoten på én tur me dhver av båtene.

Det er Larsen selv og to lærlinger ombord på hver tur.

Kritisk til kvoter

Kvotene på blåkveite har ikke Larsen noen problemer med, men da det nylig ble innført kvote på brosme reagerte han og flere andre fiskere kraftig.

- Først ble det satt en grense på såkalt bifangst på 20 prosent, men denne er heldigvis økt til 40 prosent. Men det er ikke nok, og vi vet jo ikke hva som er i garnet før vi tar det opp, sier han oppgitt.

- Myndighetene kan ta alt

NRK Nordland skrev nylig en sak om at fiskerne blir trukket i inntekter når de overstiger de 40 prosentene. Og skulle andelen brosme bli på mer enn 50 prosent, tar myndighetene alle inntektene.

Det er fordi det da anses som å være direktefiske, og ikke bifangst.

- På den siste turen vår var 48 prosent av fangsten brosme, sa Larsen til NRK, og lot deretter båten ligge til kai.

Reagerer på fordeling

Han reagerer også på fordelingen mellom havfiskere og kystfiskere.

NRK skriver at i sitt arbeid har myndighetene sett på brosmefangsten 20 år tilbake.

Ut fra de tallene har de regnet ut hvor mye brosme de store trålerne og hvor mye de mindre båtene har fanget.

- Problemet ikke løst

- I 20-årsperspektivet har trålerne tatt mer enn oss. Dermed får de lov til å fange mye mer brosme. Hadde denne fordelingen blitt bestemt ut fra et 10-årsperspektiv, slik det vanlige er for andre fiskearter, så hadde vi kystfiskerne kommet mye bedre ut, mener Bård Larsen.

Og problemet er ifølge Larsen ikke løst.

- Overfisker vi i år så blir det mindre neste år. Det har aldri vært kranglet om brosme og lange før, men nå har andre kvoter gått ned og da ble det plutselig kvote på dem også, sier han.