- Nå begynner det å bli utfordrende

Det er ikke alltid lett å forstå betydningen av alt som skrives om klimaendringer, naturtap og spådommene om framtida på planeten vår. Hvilke ord egner seg egentlig for å gi et troverdig og forståelig overblikk over det som kan skje og hva som skal til for å unngå store problem og kanskje sammenbrudd?

FNs klimapanel lager årlige rapporter om situasjonen og utviklinga i verden. På klimamøtet i Dubai i desember 23 advarte forskerne om utviklingen av vippepunkter.

Jeg liker det ordet.

Vippepunkt er trolig en velegnet overskrift for mange ulikediskusjoner og kan bidra til å lage konkrete beskrivelser og anbefalinger.

Et Vippepunkt oppstår, skrives det, når «en liten endring utløser en forandring som ofte er rask og ikke mulig å snu. Effektene kan være positive eller negative».

Vippepunkt er altså et ord som både kan oppsummere viktig kunnskap, gjøre leseren tanke og forventningsfull og inspirere til å se sammenhenger og muligheter. Det er et ord som kan inspirere til å tenke seg om, finne ut hva som haster og klargjøre hva som må gjøres i verden og på egen hjemmebane for at utviklinga skal vippe i positiv retning.

I rapporten omtales 25 kjente vippepunkter. Det beskrives for eksempel at når den globale oppvarminga er på vei til å overstige 1½ grad vil minst 5 vippepunkt etter all sannsynlighet utløses. Korallrev og innlandsis kan vippe feil vei allerede på dagens oppvarmingsnivå. Om så vil korallrevene bli ødelagt og havet stige faretruende. Ringvirkningene av det kan bli alvorlige.

På andre områder vil det oppstå nye vippepunkt hvis utviklingen fortsetter som nå. Det uttrykkes klart at verdens nåværende reaksjoner på varslene er utilstrekkelige. Det understrekes derfor at det er avgjørende å styrke innsatsen for å bygge positive vippepunkt.

Hvis vi, påpeker forskere som et eksempel, makter å fase ut fossilt brensel og få vekst i nullkarbonløsninger vil vi vippe utviklinga i positiv retning.

Jeg oppsummerer for meg sjøl at det er mulig å få til endringer. Men tvilen melder seg fort når jeg spør: men er det sannsynlig at det er det som vil skje?

Jeg merker at jeg blir skeptisk og antar at klare fakta, tall og analyser ikke er tilstrekkelig for at det tas sterke nok politiske grep.

Jeg kjenner meg igjen i det Dag. O. Hessen skriver på side 68 i boka si, Verden på vippepunktet :

«Vintrene på Svalbard har blitt ekstremt mye varmere enn de pleide å være, opp til 14 grader varmere på det meste. Når man står ved iskanten, fornemmes klimautfordringene med begge hjernehalvdeler samtidig. Svinnende isbreer og tinende permafrost blir noe konkret og håndfast som berører på en ganske annen måte enn artiklene med tall og grafer som forteller det samme på en mer etterrettelig måte, men likevel ikke utløser like sterke følelser».

Det er dessuten mer å bekymre seg for. På det siste klimamøtet i Baku nylig handlet det mye om at deltaker-landene bevilger for lite penger for å finansiere alle tiltakene som kreves.

Det dreide seg særlig om hva rike og fattige land evner å bidra med. Mye tyder på at sluttsummen ble alt for liten for å følge opp behov og forventninger. Det tærer på samarbeidet som må til for å tenke globalt.

Det jobbes på flere fronter.

FN`s naturpanel ble etablert som en parallell til FN`s klimapanel. Naturpanelets mandat er «vern av verdens naturmangfold». I deres rapport (2019) pekes det på at

«befolkningsvekst og konsum er den bakenforliggende årsaken til både arealtap, klimaendringer, forurensning og overfiske, og sier i klartekst nettopp dette: Vi må forlate ideologien om evig økonomisk vekst. Jo flere vi blir, desto viktigere blir poenget». ( Dag O. Hessen. s. 64).

Nå begynner det å bli utfordrende.

Jeg antar at selv om det er rimelig enighet om at klima og miljø-utfordringene er betydelige, er det langt fram til stor nok oppslutning om å finansiere alle effektive og omfattende tiltak som må til.

Men det blir også spennende å følge med på om temaet om «å forlate ideologien om evig vekst» blir et hett tema?

Vi skal etter planene få en ny oppdatert FN-rapport om utviklinga i løpet av 2025. Det er kanskje grunn til å krysse fingrene og håpe det beste, men frykte det verste?