- Jeg ville bli politihund

Hvordan vil du beskrive deg selv som person?

- Jeg er en sånn som synes livet er så altfor kort til at vi kan sløse det bort på slikt som ikke betyr noe i det store bildet. Av personlige egenskaper er jeg nok mest fornøyd med å være optimistisk, kreativ, nogenlunde til å stole på og entusiastisk rundt sånt som engasjerer meg. På minussiden er slikt som konfliktangst, stahet og veldig pirkete på språk.

Hva er det beste som har skjedd deg hittil i livet?

- Det var den natta jeg innså at jeg hadde for-
elska meg. Sånn skikkelig boom bang katjing-
forelska. Jeg trodde ikke sånne undere var ment for meg. Det var sjukt fint. Og så må jeg jo her også legge til Gullet og Sølvet. Altså døtrene mine. Og Sorry. Hunden min.

Hvordan ser yrkeshistorien din ut?

- Den har vært nokså variert, med hovedvekt på ulike jobber i media. Jeg startet i lokalavis, fortsatte i lokal-TV, før det ble radio. Så hadde jeg noen år der jeg jobbet som vikarlærer i ungdomsskolen, som miljøarbeider i ungdomshjem, som kugutt (avløser) og som selger i en urmaker- og smykke-forretning. Deretter ble jeg fanget av media igjen, med jobb i lokalavis i Vadsø i Finnmark, deretter som reporter og programleder i NRK i Alta. Siste stopp før reisen gikk til Fauske var som programleder på radio i NRK i Vestfold.

Hvordan hadde det seg at du flyttet til Fauske av alle plasser?

- Livet skjer av og til. På underlig vis. Jeg var plutselig i en situasjon der jeg var uten jobb. Så fant jeg annonse for jobb i noe de kalte Saltenposten. Det var noe i det som pirret nysgjerrigheten min. Jeg fikk komme på besøk, og da var jeg solgt.

Hva er det beste med å jobbe som journalist i en lokalavis?

- Noe av det jeg liker best er å komme tett på mennesker og deres liv. Jeg liker folk og jeg
liker historier. Både de gode, og de som ikke er så gode. Alle har en historie i seg, og alle kan vi lære noe av disse historiene.

Er det noen negative aspekter med å jobbe i en lokalavis?

- Njaaa, noe er det… Det er jo sånn at du av og til må gjøre slikt som du kanskje synes er skikkelig kjedelig. Selv er jeg ikke den som skrekkelig gjerne sitter time etter time i kommunestyre-
salen. Men jeg gjør det om en voksen sier at jeg må. Jeg er grei sånn.

Hva engasjerer deg?

- Folk. Rettferdighet og urettferdighet. Raushet eller mangel på raushet. Jeg synes, banalt nok, at du og jeg skal få gjøre som vi vil, og være som vi vil, så lenge vi ikke plager andre.

Hvordan kobler du av?

- Det gjør jeg gjerne med en lang tur med
Sorry. Der både hun og jeg får springe løs (selvsagt utenom båndtvang-tida, da). Hun koser seg med pinne. Det gjør jeg også, om forholdene innbyr til slik eliksir.

Hva ville du bli da du var liten?

- Jeg ville bli politihund. Den drømmen gikk i knas ganske tidlig, så da gikk jeg for å bli politimann i stedet. Nå er jeg jo mann med hund, så på sett og vis gikk jo dette greit.

Hvilke interesser/hobbyer har du?

- Jeg leser mye, og har lyst til å lese enda mer. Lydbøker er også fint, men slikt lyttes til mest på litt lengre bilturer. Jeg og firbeningen leker oss med hundesporten rallylydighet. Og det er igrunn det. Foruten veldig mye turgåing, som er min form for trim. Heia Ti på topp!

Hvor vil du reise når verden åpner mer opp igjen?

- Akkurat nå, ingen steder. Jeg har mer enn nok med å utforske Indre Salten, og gleder meg til det.

Hvor ville du reist i en tidsmaskin og hvorfor?

- Jeg ville reist tilbake til dagen da alt startet. Tatt en prat med Skaperverket og oppnådd en enighet. En enighet om at den midnattsol-greia, den dropper vi. Unntatt i helgene. Bortsett fra jobbhelgene mine da.

Beste tv-serie eller film?

- Verdens beste film er uten tvil «Love Actually». Men ikke si at jeg sa det. Jeg pleier å si at den beste filmen noensinne er «Pulp fiction».

Hva ville du gjort om du hadde vunnet storgevinsten i Lotto?

- Da skulle jeg banket ned min egen og mine søskens gjeld. Jeg ville investert latterlig mye penger i et møsbrømlefse-opplevelsessenter og jeg ville finansiert løsningen på klimakrisen. Som en start i alle fall.

Hva er ditt beste barndomsminne?

- Da var jeg nok så gammel som 16 år. Fortsatt barnet, men veldig glad for å sette meg på toget fra Oslo til Bergen for å begynne på folkehøyskole. Den dagen sa jeg «morna» til en barndom som ikke var særlig lykkelig. Siden har det bare gått oppover. Nesten i alle fall.

Hva er du aller mest takknemlig for akkurat nå?

- Jeg er akkurat nå mest takknemlig for at jeg fulgte magefølelsen og takket ja til jobben i
Saltenposten.