DELER SIN ERFARING. Idar Hunstad er likeperson i Hørselshemmedes landsforbund og deler av sin erfaring med andre som blir rammet av problemer med hørsel. Foto: Lise Ailin Rosvoll Berntzen
DELER SIN ERFARING. Idar Hunstad er likeperson i Hørselshemmedes landsforbund og deler av sin erfaring med andre som blir rammet av problemer med hørsel.

Hjelp til mestring

- Min viktigste oppgave er å tenne et håp for dem som blir rammet

Det finnes likepersoner i alle lokallag i Hørselshemmedes landsforbund. Én av dem er Idar Hunstad (74) fra Valnesfjord.

Publisert Sist oppdatert

Det finnes hjelp:

Tinnitus er nerveimpulser som hjernen oppfatter som lyd, selv om det ikke kommer lydsignaler utenfra. Disse nerveimpulsene oppfattes som oftest når det er relativt stille rundt, for eksempel på soverommet, eller når man kommer inn i et stille rom etter å ha oppholdt seg et sted med mye lyd.

Tinnitus er sjelden et symptom på alvorlig sykdom, men kan være svært ubehagelig å leve med.

I følge statistikk utført av HUNT4 Hørsel har 20% av den voksne delen av befolkningen tinnitus med og uten hørselstap.

Tinnitustelefonen er en gratis tjeneste for de som er plaget med tinnitus. Dyktige audiopedagoger står klare for å gi deg veiledning om mestring og muligheter for bedring.

Linjen er åpen alle hverdager mellom klokken 09:00-11:00. Telefonnummer: 32 22 65 32

VALNESFJORD: HLFs likepersontilbud er et gratis supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet.

Hunstad har vært likeperson i Hørselshemmedes landsforbund i over tjuefem år. I tillegg er han innvalgt i styret for HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester.

Han beskriver at den viktigste delen av arbeidet han gjør som likeperson, er det å dele de erfaringene han selv har, samt dele kunnskapen han har opparbeidet seg.

- Men min viktigste oppgave er å tenne et håp for dem som blir rammet, sier han.

Hunstad er en høyt utdannet spesialpedagog, og visste ikke hva livet hadde planlagt for ham da han for snart førti år siden ble plaget med ørene.

- Det kjentes ut som jeg hadde en dott i øret, og jeg trodde først at det var en gjenstridig ørebetennelse, beskriver han.

Det viste seg derimot å være tinnitus, en tilstand som den gang ikke var så kjent.

- Jeg opplevde at det var lite hjelp å få den gangen. Og den første fasen etter at diagnosen ble stilt, var preget av fortvilelse og redsel for hvordan livet ville bli. Jeg ble jo ikke kvitt lyden.

Senere skulle han også få Ménières sykdom, og akutt hørselstap på begge ørene. Hørselstapet er permanent, og han er derfor i dag avhengig av hjelpemidler for å høre.

- Uten disse er jeg helt døv, sier Hunstad og tar av seg høreapparatene for å demonstrere.

For å kunne kommunisere med journalisten har han lagt fram et snedig lite hjelpemiddel på bordet.

- Dette er en Roger, en mikrofon som sender tale til høreapparatene jeg har på meg, forklarer han.

En av de store utfordringene når hørselen blir rammet, er nemlig kommunikasjon.

- Har man ikke de rette hjelpemidlene, så kan det bli veldig vanskelig å fungere både sosialt og i arbeid. Man henger jo ikke med i samtalen på samme måte som de andre og det blir lett misforståelser.

I følge Hunstad finnes det en hel jungel av tilgjengelige hjelpemidler. Veldig ofte har brukere behov for både veiledning for å finne de rette hjelpemidlene, og behov for opplæring for å kunne bruke dem.

- Når man får problemer med hørselen er det også veldig vanlig å kjenne på frustrasjon, fortvilelse og motløshet. Mange isolerer seg og vet ikke hvordan de skal få livet til å fungere. Alt det er helt normale følelser, sier Hunstad.

Men det finnes hjelp å få. Blant annet ved kompetansesenteret HLF Briskeby, der Hunstad sitter i styret.

Den ideelle virksomheten jobber for å gjøre hverdagen enklere for de som er rammet.

- Ved kompetansesenteret tilbys veiledning, kurs og rehabilitering til personer med nedsatt hørsel, tinnitus, ménières, balanseutfordringer og cochleaimplantat. Det er Nav som dekker kurset og man betaler bare en liten egenandel for kursopphold, opplyser Hunstad.

I dag lever han et godt liv tross utfordringene, men han har tatt aktive valg for å gjøre hverdagen bedre.

- Det er viktig å ta styring over eget liv, man må søke glede i hverdagen og tilpasse seg situasjonen, avslutter han.

Powered by Labrador CMS