- Men det går bra, jeg er stort sett raskere enn dem

Lukta av totakts-eksos henger igjen på rettstrekka på gokart-banen i Valnesfjord. Man ser ingen biler, men lyden som synger i fjellene sladrer om at det går fort. Så kommer en gokart i stort fart rundt målsvingen på banen i Valnesfjord. Like etter kommer en til, men litt saktere.

- Den er begrenset litt på motoren sånn at den ikke skal ha så mange hestekrefter som den andre, men ellers er de like, sier pappa, mekaniker og sjåfør, Kim Andre Aadahl.

Sammen med mamma Julie Bjerkan har han blitt vant til å se jentene kjøre ikke bare fort, men raskere enn nesten alle andre.

- Det var litt uvant til å begynne med, men når man ser hvordan selvtilliten vokser og ikke minst ferdighetene, så går det litt lettere sier mamma Julie lattermildt.

For at vi har med i hvert fall ett av de største talentene innenfor gokart i Nord-Norge og Nordsverige å gjøre, er helt sikkert. Linnea Aadahl har vunnet fire av de ni løpene som har gått i Norrlandscupen i Sverige, og har knivet med det svenske talentet Hugo Edberg hele sesongen. Har ikke hun vunnet, har han tatt seieren. Og det var én seier mer som gjorde at han akkurat snek seg foran henne på sluttstillingen i cupen til slutt.

Motorlyden er roligere og de to jentene svinger inn i depotet. Hjelmene kommer av og det viser seg raskt at det ikke bare er på banen det går fort. De svarer godt for seg når spørsmålene kommer.

- Hva er det som har vært best med denne sesongen?

- Det er lett å svare på, det er kjøringen. Det er den som er spennende og som er gøyest, sier Linnea og smiler bredt.

Hun har vist at de som måtte ha noen som helst tvil om at jenter kan kjøre fort, bare må sørge for å kvitte seg med de tankene. Det er bare én gutt som har plassert seg foran henne i år, og mange andre som er bak.

- Jeg er ikke så nervøs for å kjøre mot guttene, jeg er stort sett raskere enn dem uansett, ler hun videre.

Pappa Kim Aadahl sier det er mange av guttene som har fått en egen målsetting i serien når hun er med.

- Det er de som først og fremst har som mål å slå Linnea, og ikke tenker så mye plassering. Men det er forsåvidt greit, om de slår henne så er de veldig høyt på listene uansett.

Med mange løpshelger i løpet av sesongen, blir det et tett liv oppå hverandre for familien på fem. Men det har gått fint, selv om det selvsagt kan gå en kule varmt innimellom.

- Men det er jo sånn familier fungerer. Vi har nok hatt våre fighter i løpet av året, men det er helt naturlig, sier Kim.

- Det verste var kanskje da en mekanikertabbe kostet oss poeng vi absolutt ikke skulle mistet, sier han .

For da de var kommet til Østersund for å kjøre løp, fant de ut at de skulle jobbe litt med ramma på karten, og få den lakkert. Gode planer, sånn i utgangspunktet.

- Men da jeg skulle sette den sammen igjen, så ble det til at jeg monterte bakakslingen skjevt på, uten at det ble oppdaget. Det førte til at kjedet hoppet av i det ene løpet, mens i det andre endte Linnea på en sjuendeplass. Det var irriterende, men sånn er det av og til, sier Kim.

- Det er veldig mye følelser i denne sporten, fordi marginene er så små. Det er ikke mye som skal til om du havner mange plasser bak, og det skal helst ikke være på grunn av mekaniske problemer, sier han videre.

- Denne sporten handler veldig mye om å ha selvtillit både gjennom seg selv, men også gjennom det å stole på utstyret. Det er det som gjør at man våger å ha troen på at man kan kjøre så fort som mulig.

Men det har vært en sesong som har gått veldig bra for jenta fra Valnesfjord. Det har blitt mange pokaler, og gode og positive opplevelser.

- Jeg liker å være på tur, og det er et godt miljø blant de som kjører. Selv om vi konkurrerer hardt på banen, så er det blitt mange vennskap mellom de andre som kjører, sier Linnea.

Men også klassekameratene hjemme har latt seg imponere av de prestasjonen hun har hatt i løpet av året.

- Jeg fikk faktisk applaus fra klassen da jeg kom på skolen nå sist. Det var ganske kult, sier hun og ler godt.

At Linnea er borte fra skolen på en god del fredager har nemlig ikke blitt så uvanlig. Når det er løp, må de komme seg av gårde så fort de voksne er ferdige på jobb på torsdag.
- Det har gått fint, skolen er forståelsesfull for at det må være sånn om hun skal kunne delta. Så vi må bare jobbe mens vi er på tur, sier mamma Julie Bjerkan.

Med mange tusen kilometer langs veien i løpet av sesongen, er det viktig at de har en egen bil med plass til kartene og mer til. Det har de, men den ble et lite problem midt i sesongen.
- Den fikk rett og slett motorhavari i Örebro. Så den står nå i Østersund, og vi skal få den fraktet til Norge igjen, sier Kim.

De bor i medbrakt campingvogn på tur, og det er ofte veldig mange andre med når løpene i Norrlandscupen skal kjøres. Det kan godt være 100 deltakere i de forskjellige klassene. Da blir det folksomt både på camp og i depotet.

Som motorsportsutøvere er det sånn at denne gjengen også liker å se på motorsport på tv. Selv om det er litt vanskelig å se det direkte på løpsdagene, ser de som regel alltid Formel-1 når de er ferdige.
Der er også idolene til både Linnea og Mathea.

- Jeg liker Lando Norris og Charles Leclerc best. De er favorittene, sier Linnea.
Mathea sier at Oscar Piastri også er ganske god. Hun har hatt en sesong som har gått mest på å lære, noe hun skal fortsette med til neste år.

- Alle har en læringskurve, og det handler som vi snakket om tidligere å bli mer sikker på seg selv, og ikke være redd for å bli bedre. Det er veldig mye lærdom i det å drive med motorsport, sier Kim.

Så gjenstår det bare å se om lillesøster Emilie på fem år også skal begynne å kjøre til neste år. Da blir det enda en kart med på tur.

- Vi må bare få sende en stor takk til de som er med som våre samarbeidspartnere gjennom året. Det er en kostbar sport å drive med, og ville vært helt umulig for oss å drive med dette som det ikke var for dem, sier Kim og Julie mens døtrene viser hvor fort det går ute på banen.

Og satsingen for neste år er allerede klar. Det samme er målet.

- Jeg skal vinne, det er ikke snakk om noe annet, sier Linnea med et smil.