En bobiljomfru mister møydommen

INDRE SALTEN: Det finnes vel knapt en bilist her til lands som ikke har forbannet en treg bobil i bakkene foran på et eller annet tidspunkt. Jeg har er i hvert fall skyldig i å ha tenkt den tanken.

Det føltes nesten som en invasjon i det sekundet mai bikket over til å bli juni, og det varte til de siste feriepuljene i tysk næringsliv ebbet ut i midten av september.

Tok jomfruturen

Men hva er det som får alle disse folkene tll å legge ut på veien i det som strengt tatt ser ut som en glorifisert isboks. Det var et spørsmål jeg hadde mål om å finne svar på da jeg troppet opp på Ferda Fauske for å låne en av disse veiens nemesiser, en 2012-modell Adria bobil.

- Men så hyggelig, skal du ut å prøve en hel helg? Da er det bare å gratulere med å bli en av oss, du kommer til å bli solgt, det garanterer jeg, kunne en av kundene hos forhandleren fortelle mens jeg sto der og ventet.

Opplæring

Som en som er helt ny i faget, så sier det seg seg selv at det ikke bare er å tute og kjøre. Det er opplæring i både vann og strøm, og alle de dupedittene som finnes i en moderne bobil.

For det er ikke til å komme unna at dette er like avansert som et hus eller en hytte. Det er strøm, det er gass, det er rørlegging og møbler. Det er kjøkken, stue og bad, og soverom. Man har battteribank, varmtvannsbereder og kloakk. Det er ingen ende på hvor mye det finnes i en bobil.

Ut på tur

Men etter en ettermiddag med tilvenning av det å kjøre en bil som er mange nummer større både i lengden og bredden enn det man er vant til, var det bare å legge ut på tur.

Kjøleskap og fryser ble fylt opp med alt vi trengte for et par dager, og kortspill, ipad og leker pakket i skapet.

Tar det med ro

Det tok ikke lang tid før jeg skjønte hvorfor det ofte er en viss form for kødannelse bak en bobil. Denne var bygget på et chassis og motor fra Fiat, og det er jo en varebil som et utgangspunktet for en bobil.

Det går fint å holde farts grensa, men ikke så mye mer. Det er uansett ikke noe man ønsker når det handler om å kjøre bobil. Det føles unaturlig ut å stresse. Man er jo på tur, og det er jo litt av målet også.

Mat og kos

Vi kom fram til campingplassen, og fikk koblet oss på strøm. Det er en viss forskjell på hvordan det elektriske i bilen fungerer om man er på nettet eller på batteri. Alt at støpsler fungerer bare når man er koblet til, og det er nok det beste om man vil være et sted over tid.

Men maten kom på gassblussene, og det gikk nesten fortere enn det gjør hjemme. Det eneste man måtte passe på, var at bilen sto litt i en bakke, og grytene var ikke helt i vater.

Det er noe eget med å spise på tur, og det er langt mellom hver gang en gryterett har smakt så godt som denne.

Som en stein

Det jeg var mest spent på, var om det ville bli en god natts søvn i bobilen. Men det skulle også vise seg å gå helt fint. Etter å ha vært en tur innom toalettet, som overraskende nok hadde plass til en stor mann, var det bare å komme seg i køya.

Til tross for at det kom ti centimeter med snø i løpet av natten, og minusgrader, ble søvnen meget god. Om det er noe som virkelig imponerer i denne bobilen, er det varmeapparatet på gass. Det sto på rundt en tredjedels styrke gjennom natten, og det var ikke i nærheten av å bli kaldt inne i bilen.

Verdt en tanke

Så, ville jeg eid en slik bobil? Ja, det ville jeg absolutt kunne gjøre. Men da skal man helst ikke være mer enn to personer, og helst ha god råd. Denne turen gikk over all forventning, men når denne bilen koster over 600.000 kroner, så må det nok spares litt først.

Uansett, det er helt klart en spennende tilværelse for en som vil ut å se hva verden har å by på.