- Med etikken i behold

Dette er muligens et dristig slag, når det til tider kjennes ut som det dukker opp nyfrelste veganere rundt hvert et hjørne. Men la meg forklare nærmere.

Jakt er et kontroversielt tema i dagens samfunn, det har jeg forståelse for.

Temaet jakt blir nok også bare mer og mer kontroversielt i takt med at samfunnet utvikler seg. Spesielt om man følger med på det som deles i sosiale media.

Men dersom vi ser litt tilbake i tid, så var jakt i kombinasjon med fiske vårt viktigste næringsgrunnlag.

Vi måtte jakte for å overleve.

Det fantes ingen trendy sjappe på hjørnet som serverte plantebasert mat. Ei heller fantes veganske alternativer til kjøtt i butikkhyllene.

Jeg skjønner at det ikke er slik i dagens samfunn. Ingen av oss behøver å jakte for å overleve.

Vi kan jo tross alt bare gå på Rema eller Bunnpris og kjøpe vakuumpakket kjøttdeig.

For de som lever med et plantebasert kosthold, men som savner følelsen av å spise kjøtt, finnes det utallige veganske alternativer å velge i.

Så du kan gjerne påstå at vi ikke trenger å jakte for å overleve, og det er jeg enig med deg i - men samtidig så er viltkjøtt noe av det beste jeg kan få på tallerkenen min.

Etikken rundt det har jeg heller ingen kvaler med. Kjøtt fra vilt kan man spise med god samvittighet fordi vi vet at dyrene har hatt gode levevilkår frem til sin siste dag.

Måtte jeg ha tatt det bisarre valget mellom å leve som en elg eller ei ku – så ville jeg helt klart valgt elgens liv. Begge skal bli mat, men elgen får leve på sine egne premisser.

En fin bonus er at elgens kjøtt er rent og av beste kvalitet.

Jakt handler heller ikke bare om mat. En jaktdag er ikke mislykket om man ikke får felt et vilt, i det minste ikke for meg.

Det er langt i fra alle jaktturene som ender med kjøtt i fryseren, men det gjør ikke gleden av å være på jakt noe mindre av den grunn.

En ting jeg tror alle jegere kjenner seg igjen i, er at alt av hverdagens stress og mas fordufter som dugg for solen når man er på jakt.

For min egen del elsker jeg utfordringene ved å jakte.

Jeg nyter å slite ut kroppen, og jeg finner noe utrolig tiltalende ved ensomheten som kun finnes inne på fjellet med milevis av skog og vidder mellom meg og andre mennesker.

Da får de små tingene utrolig stor betydning.

Jeg kan stå lenge å se på hvordan lyset trenger seg inn mellom tretoppene, eller bli helt forbløffet over de vakre fargeendringer på løvet.

Gleden og roen jeg kjenner når jeg stirrer inn i flammene etter å ha sanket tørrved og tent bål utenfor teltet, er uslåelig.

Det finnes utallige selvhjelpsbøker å få kjøpt, og de selges i tonnevis. Det kan virke som at vi mennesker er på en konstant søken etter noe. Dette «noe» er ofte den såkalte lykken. Vi ønsker alle å finne meningen med livet og være lykkelige – hva nå enn det innebærer.

For meg er denne veien til lykke å finne på fjellet, og jeg finner den samme lykken når jeg sitter sammen med familie og venner rundt et bord med et godt måltid vi kan spise med god samvittighet.