Marmelen, julegeita og spinnvilt mye moro

Fredag, fikk en god håndfull heldige publikummere den første smakebiten på det som er i vente ved og rundt husmannsplassen på Kjelvik.

Dagen før fikk undertegnede den udelt positive opplevelsen av å henge rundt for å se forberedelsene til det som så langt kalles en pilot. Det ble en god og lang ettermiddag som satte spor, og vekket en sult etter å få mer. Mer av Kjelvikspillet.

Odin Thomassøn (15) og Amalie Schrøder Hekneby (16) er to av ungdommene som er med å forme ”Nye Kjelvikspillet”. De to slynger seg i gresset. En pust i bakken gjør godt før nye sangøvelser står på menyen.

- Dette er veldig veldig gøy å være med på. For meg er dette på mange måter sommer som den skal være. Jeg har vært med helt siden jeg var under året gammel, da som ”regissørbaby”, forteller femtenåringen.

Sekstenårige Amalie kan skrive under på at dette, ja det er gøy. Her leker barn, ungdommer og voksne sammen. Glade amatører versus like glade profesjonelle skuespillere.

- Det fine her er at alle lærer av hverandre, og det er ingen som er hevet over andre. De etablerte skuespillerne er veldig snille og rause med oss litt yngre. Jeg tror det er mye av grunnen til at jeg tenker at det å bli skuespiller kanskje kan være aktuelt, sier Amalie.

Litt lenger opp i lia, på en benk på husmannsplassen sitter Maja Sørbø. Hun blar i papirer og noe som kan likne på et slags manus. Osloenseren har latt seg lokke til Kjelvika. Igjen.

- Det er lett å si ja og bli med på dette. Det er åttende gang jeg er med, så Kjelvikspillet har en stor plass i hjertet mitt.

26-åringen er en av de profesjonelle aktørene i det som sakte men sikkert med tiden skal bli det nye Kjelvikspillet. Hun har studert ved teaterhøyskolen.

- Jeg har veldig mye å takke det jeg kaller Kjelvikskolen for. Her har jeg fått leke og lære, utvikle meg og blitt oppmuntret til å satse på skuespilleri. Folkene bak dette spelet har skapt en arena som er virkelig god for de som har lyst til å gå denne veien.

På nabobenken, fortsatt på husmannsplassen, sitter Vegard Nordheim Andreassen. I piloten har han rollen som troll. Til vanlig jobber han som lysmester ved Nordland teater.

- Planen min var egentlig å bli skuespiller, men så oppdaget jeg at det fantes mer ved et teater, og så falt jeg for lys og lyssetting, forteller Vegard, som er fra Gyltvik i Sørfold.

Nå har han tatt seg noen dager fri fra jobben i Mo i Rana, for å være med i skapelsen av spelet som får premiere - antakeligvis - neste sommer.

- Jeg har vært med tre ganger før, og synes dette er skikkelig stas. Og det å spille troll passer meg ganske bra. Jeg liker sånne små roller der en får herje litt, gliser unge Nordheim Andreassen.

Komponist Solmund Nystabakk har full kontroll på så vel stortroll som småtroll under sangøvelsen. Det øves. Og terpes. Og øves igjen før Solmund sier seg fornøyd atter en gang.

- Det å være med å skape melodier og tekster til et nytt spel er en spennende utfordring. Vi har et mål om å få musikken og sangen til å bli noe mer enn bare et lydspor på sidelinja. Jeg tror vi er på sporet av noe. Det vil jo tiden vise, konkluderer Nystabakk med et smil som kler de mange andre smilene som ble klokket inn gjennom noen timer med hektisk øving torsdag.

Med et skikkelig premieglis kommer Torgrim Gravem slentrende ned stien til stedet der pilotens åpningscene er i ferd med å åpenbares. Han nikker og hilser, synkront med at spel-stabens fór-ansvarlige plasserer et stykke bakverk i hånda hans.

20-åringen er superveteran i Kjelvikspill-
sammenheng. Det er nemlig 20 år siden han første gang var med i Kjelvik-spillet.
- Med og med. Jeg var nå i alle fall her. Også fikk jeg min første rolle som toåring. Da spilte jeg ”liten gårdsgutt”, mimrer Klungset-mannen.

I testpiloten, som ble vist fram for et lite publikum i går, har han denne gangen fått oppgaven å være selveste Draugen.

- Det passer meg veldig bra. Jeg har stor interesse for det overnaturlige, og da spesielt vesener i det våte elementet. Det ligger nok litt i blodet, denne tilknytningen til havet, sier Torgrim, mens bakverket går finalen i møte.

Kjelvik-spillet så dagens lys i 1998. I 2019 ble det satt et slags punktum for spelet i den daværende form, med ”The Epic Tale of Robin Hood”.

Vendepunktet kom i kjølvannet av teaterviter Julie Rongved Amundsens innlegg i avisa Klassekampen. Amundsen svingte pisken i innlegget med tittelen ”Spel er dårlig teater”.

- Hun skrev at norske spel forfekter en nasjonalistisk ideologi og har lav kunstnerisk kvalitet. Vi tenkte da at om det er sånn, kan vi være med og endre på det?

Det sier Kamilla Sajetz Mathisen i staben bak spelet i Kjelvika.

Etter en god prosess landet staben på at tida var inne for å snu helt om. Bli nye. Men med det gamle, med røttene, som grunnmur.

- Et spel skal jo ta utgangspunkt i historien der det spilles. Nå skal vi altså tilbake dit, til de underjordiske, til troll, huldre og andre vetter som alltid har holdt til i og ved husmannsplassen på Kjelvik.

Draugen, julegeita og marmel blir en del av det som skal bli det nye Kjellvikspillet. I en nogenlunde skjønn forening.

- Det er mye som taler for det. Men det er jo det som er så spennende. Vi vet jo ennå ikke riktig hva det blir ut av dette spelet. Vi har noe ferdig, som vi tester ut gjennom piloten, og så har vi mye på gang. Det er en spennende prosess, sier Mathisen med et bredt og varmt smil.

Skribenten er i usedvanlig godt humøretter å ha hengt med veldig unge, litt unge og litt eldre spel-entusiaster noen ettermiddagstimer i godværet. Og ditto optimistisk.

- Blir det spel i Kjelvika i 2022, Kamilla?

- Hvis alle de gode, lumske og rampete maktene i og ved Kjelvik er med oss, så skal vi nok ønske velkommen tilbake sommeren 2022.