Foto: Wanja Nohr

Leder:

Man kan ikke ta imot så mange at systemet kollapser

Man skal hjelpe andre, men til hvilken pris?

Publisert Sist oppdatert

Denne uka skal det ferske formannskapet i Fauske kommune behandle en forespørsel fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette ytterlige 20 flyktninger i kommunen i tillegg til de 40 som allerede er vedtatt skal komme i 2023.

Det er med bakgrunn i en stadig økende strøm av mennesker i nød på grunn av krigen i Ukraina.

Kommunedirektøren går i sin saksutredning inn for at kommunen skal si nei til denne forespørselen. Det er med bakgrunn i at kommunen allerede er i en svært utfordrende økonomisk situasjon, og at tjenestene innenfor helse, skole og barnehage allerede er tatt ned til et svært lavt nivå.

I tillegg til de flyktningene som kommer for å bosettes, har kommunen fått tilnærmet 500 nye innbyggere gjennom akuttmottakene som ble satt i gang på svært kort varsel.

Det gjør at presset på tjenestene som kommunen må levere til alle innbyggerne i kommunen, blir utsatt for et stort press som det ikke er dimensjonert for.

At det har vært rettet stor kritikk mot dette allerede før konflikten i Ukraina førte millioner på flukt, gjør det ikke lettere at folketallet i kommunen øker så dramatisk nærmest over natten.

Det er lett å forstå at vi i Norge må stille opp for mennesker i nød, og at det må skje hos de enkelte kommunene.

Men det må skje innenfor de rammene som gjør det mulig uten at det vil få store følger for de enkelte lokalsamfunnene som skal ta dem imot.

At det opprettes akuttmottak som kommunen ikke har noen som helt innflytelse over, annet enn at de må stille opp med de tjenestene flyktningene har krav på, gjør at det å bosette fast blir svært utfordrende.

Powered by Labrador CMS