FANGET FLÅGET. Storflåget reiser seg bratt i bakgrunnen, men det var i et helt annet perspektiv at Magne Franing fikk foreviget fjellet tidligere i sommer. Med havtåka rundt seg, ble det et riktig så dramatisk bilde som er saltenblikk for juli. Foto: Helge Simonsen
FANGET FLÅGET. Storflåget reiser seg bratt i bakgrunnen, men det var i et helt annet perspektiv at Magne Franing fikk foreviget fjellet tidligere i sommer. Med havtåka rundt seg, ble det et riktig så dramatisk bilde som er saltenblikk for juli.

Månedens Saltenblikk-vinner

Magne (72) foreviget tåkehavet fra fjelltoppen

Det var et uvanlig syn som møtte Magne Franing da han sto på Risnakken tidligere i sommer.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL: Den turglade mannen var ute for både trim og frisk luft i fjellmarka over Rognan tidligere i sommer. Der kom han over et motiv som umiddelbart fanget oppmerksomheten.

- Jeg liker å ta bilder ute på tur, og særlig naturbilder. Men vanligvis har jeg med meg et skikkelig kamera, sånn at man har litt mer å jobbe med og litt bedre kvalitet i utgangspunktet, forteller Magne Franing.

Telefonen som kamera

Men denne gangen var ikke kameraet med på tur. det var det bare telefonen som var.

- Jeg hadde ikke noe annet å ta bilde med enn den, men det ble ikke så ille likevel. Motivet var det i hvert fall ingenting å si noe på, sier Magne og ler godt.

For fra Risnakken så han ned mot Storflåget, og der kom havtåka veltende inn over hele fjellmassivet. Fjorden og skogen var helt dekket av skyer, og bare den majestetiske fjellveggen over Rognan stakk opp over skyene.

Som et eventyr

Resultatet ble et bilde som like godt kunne vært i en norsk eventyrbok som på side fire i Saltenposten.

- Jeg er fonøyd med utfallet, jeg prøvde å tenke litt komposisjon og få med det viktigste i bildet. Det ble bra, sier fotografen.

Det har han helt rett i, for dette bildet ble kåret til månedens beste leserbilde i juli. Franing fikk derfor bildet forstørret og med et gavekort hos Fotograf Holst på Fauske.


Nære på

Men det var bare så vidt det ble noe av bildet i det hele tatt. For på veien ned kunne telefonen forsvunnet for godt.

- Jeg gikk rundt fra Risnakken og ned Storflåget, og på vei ned snublet jeg og gikk skikkelig på trynet,

for å si det på godt norsk, ler
Franing.

Etter en stund kjente han at telefonen ikke lenger var i lommen der den skulle være.

- Da måtte jeg prøve å tenke hvor jeg hadde mistet den, og kom fort fram til at det måtte være da jeg ramlet. Så da gikk jeg tilbake, og heldigvis lå den på stien hvor jeg håpet den skulle være.

Og godt var det, for bildet fortjente å bli sett.

Powered by Labrador CMS