Må ha flere Strøksnes-er

Arbeidet med flyktninger er en av de mest krevende og samtidig mest meningsfulle oppgavene man kan påta seg. Når vi møter mennesker på flukt, står vi overfor komplekse utfordringer som strekker seg langt utover de fysiske og logistiske behovene. Hver flyktning bærer med seg en unik historie, preget av tap, traumer og håp. Disse menneskelige aspektene krever en dyp forståelse og et genuint engasjement for å kunne tilby effektiv støtte.

En av de største utfordringene i dette arbeidet er å håndtere de psykiske konsekvensene av krig, konflikt og flukt. Mange flyktninger lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst og depresjon. Det er avgjørende å tilby mental helsehjelp som er tilpasset deres spesifikke behov, men dette krever ressurser som ofte er mangelvare. Det er ikke så sjelden at flyktningearbeidere er de første som gir «første psykisk helsehjelp».

I tillegg kan kulturelle forskjeller og språkbarrierer komplisere kommunikasjonen mellom flyktninger og omverden, noe som kan hindre effektiv behandling og støtte. Derfor er ytterst viktig at på flyktningekontorene rundt i landet sitter folk med mye erfaring akkurat fra denne bransjen.

En annen betydelig utfordring er integreringen i vertslandet. Flyktninger møter ofte systematiske hindringer som begrenser deres muligheter for sysselsetting, utdanning og sosial inkludering. Vi må ikke feie under et teppe at fordommer fra lokalsamfunn kan gjøre det vanskeligere for flyktninger å bygge et nytt liv. Det krever målrettede tiltak for å fremme inkludering, som for eksempel språk- og arbeidsmarkedstiltak, samt bevisstgjøring i lokalsamfunnene.

For flyktninger fra Ukraina den juridiske prosessen rundt kollektiv beskyttelse kan også være en stor belastning. Kollektiv beskyttelse betyr at ukrainske flyktninger ikke kan regne med at de skal få et permanent opphold i Norge. Foreløpig!

Når flyktninger er under kollektiv beskyttelse det betyr at de kan bli sendt hjem etter ei stund, når den norske regjeringen bestemmer det. Samtidig, hvis krigen i Ukraina tøyes, regjeringen kan bestemme at Ukrainere får permanent opphold. Ukrainske flyktninger føler den usikkerhet om sin fremtid som veldig belastende. Denne usikkerheten kan forverre psykiske helseproblemer og hindre dem i å planlegge for fremtiden. Det er derfor viktig med effektive og tydelige signaler som gir flyktninger en klar retning for deres fremtid.

Til slutt må vi erkjenne at arbeidet med flyktninger krever en kollektiv innsats fra hele samfunnet. Myndigheter, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner må samarbeide for å skape et inkluderende miljø hvor flyktninger kan føle seg velkomne og støttet. Dette innebærer ikke bare å møte deres umiddelbare behov, men også å arbeide mot de underliggende årsakene til deres flukt og å fremme fred og stabilitet globalt.

Arbeidet med flyktninger er utfordrende, men det gir også en unik mulighet til å vise medmenneskelighet og solidaritet. Ved å møte disse utfordringene med empati og besluttsomhet, kan vi bidra til å bygge en mer rettferdig og inkluderende verden for alle. Innbyggere i Strøksnes er ei prakt eksempel på hvordan et lokalsamfunn skal ta seg av sine nye naboer. Den engasjement som fastboende på Strøksnes yter gjør at flyktninger trives og har lyst til å fortsette å bo der. Vi trenger flere, mange flere, Strøksnes-er i Norge.

Ukas spaltist er født i 1962 i Bosnia og Hercegovina - tidligere Jugoslavia. Han jobbet som journalist og redaksjonssjef før han i 1992 ble ufrivillig krigskorrespondent. Han kom til Norge i mai 1993,
og jobber nå som flyktningekoordinator i Sørfold kommune.