Må fortsatt kjøre stramt

Nå må sparekniven fram, og det må ryddes i kriker og kroker for å finne penger.

I 2019, året etter at Saltdal kom seg ut av Robek-lista brukte kommunen 4,5 millioner kroner for mye. Regelen er at et merforbruk ett år, må spares inn de neste to årene. Nå må kommunen skrape sammen pengene i løpet høsten, slik at de kan gå inn i det nye året med hevet hode.

En del av pengene som trengs, opp mot tre millioner kroner, regner kommunen med at de kan få av såkalte krise-skjønnsmidler fra Statsforvalteren. Rest-beløpet må de finne i sin egen drift. Det svir bestandig, og det er ofte de ansatte i kommunen som blir hardest rammet.

Stein Ole Rørvik som er kommunedirektør, har laget en liste over hva kommunen kan spare på. Her er det i alt 21 forslag til innsparing. Det som monner mest er å la ledige stillinger stå ubesatt. En prosjektingeniør til 900.000 kroner i året er et stort økonomisk jafs, i helse og omsorg må det flere til for å få samme resultat.

Som regel skaper slike forslag reaksjoner, og Saltdal er intet unntak. Tillitsvalgte er redd for at færre hender i arbeid vil føre til større sykefravær blant de som må gjøre jobben. Da kan «vinninga lett gå opp i spinninga», som det heter seg.

Men egentlig har ikke politikerne noe valg. De kan ikke sende kommunen tilbake inn på Robek-lista, og sitte handlingslammet igjen. Da er det bedre å gå gjennom en kortvarig hestekur. De folkevalgte i kommunen ser ut til å være enig i det.

Nok en gang har de fått en påminnelse om at det er fort gjort for kommunen å bruke så mye penger at fylkesmannen kommer og trekker tvangstrøya over hodet på dem. Da er det ikke mye handlingsrom igjen, og i stedet for å utvikle kommunen blir den stående på stedet hvil.

Vi håper inderlig at Saltdal løfter seg ut av det økonomiske uføret, og klarer å få «penger på bok». Å vandre inn og ut av Robek-lista er demotiverende både for politikere og øvrige innbyggere.