Skjer det for mye?

Det ble en antiklimatisk helg for arrangørene av Saltenbluesen på Fauske.

Bluesklubben satset hardt på å lage en artistrekke til sitt 20-årsjubileum som skulle trekke folk til Fauske, og det var ingenting å si på kvaliteten på det som sto på scenen i løpet av helga, verken i navn eller i utøvelse.

Likevel ble nok den musikalske suksessen dessverre overskygget av det som må kalles en i hvert fall delvis fiasko på publikumsfronten.

Det er mange som har gått hardt ut i etterkant og poengtert at de er skamfulle over at ikke dette distriktet har klart å mønstre flere enn drøye 300 publikummere på fredag, og det dobbelte på lørdag.

Først og fremst er det selv sagt leit at det ikke kom flere når det først arrangeres noe. Det er ingen tvil om at bluesklubben og alle deres støttespillere har lagt ned en formidabel innsats med å hente artister til Fauske som trenger mer enn bare en sjekk for å møte opp.

Mike Scott i The Waterboys kan selv velge hvor han vil dra, og det er ikke sånn at det holder å betale det som etterspørres i dagens musikkbransje. Det må være noe mer for at de skal komme, og det kan alle andre arrangører i Salten skrive under på at de kjenner til.

Men det betyr ikke at man kan legge det manglende oppmøtet på at det er for mye å velge i. Hvis publikum har lyst til å få med seg noe, så finner de en måte å gjøre å det.

Svaret på spørsmålet i tittelen er selvsagt nei. Det kan ikke skje for mye. Om det gjør det, vil det dessverre regulere seg selv i at noen enten velger å slutte, eller at de må legge ned.

Så får det være opptil hver og en der ute om de føler på et stikk av dårlig samvittighet for at de dro på hytta akkurat denne helga eller ei.