Lavest dekningsgrad i landet

NORDLAND: Dekningsundersøkelsen for 2023 viser at 2 422 000 hjem har tilgang til raskt internett. Det er 76 000 flere sammenlignet med tall fra dekningsundersøkelsen i fjor.

Økningen er størst på bygda. Her økte dekningen med 10,7 prosentpoeng fra 71,5 prosent i 2022 til 82,2 prosent i år.

Oslo er det fylket med best dekningsgrad på 99,9 prosent, mens Norland kommer dårligst ut med hele 11,7 prosent lavere dekningsgrad.

Hvorfor kommer Nordland så dårlig ut?

- Nordland har krevende natur med dype fjorder og høye fjell, og mange bor også svært spredt. Det er spesielt i de spredtbygde områdene av Nordland som har lav dekning på 100 Mbit/s. Her er dekningsgraden på denne hastigheten 62.6 prosent, sier direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Pål Wien Espen til Saltenposten.

Fylkeskommunen må ta ansvar

- Nordland fylkeskommune har heller ikke bevilget egne midler til utviklingen av bredbåndstilgang, og det påvirker naturlig nok også status. Det gledelige nå, er at vi ser et økt engasjement fra fylkeskommunen og politikere, og vi i Nkom ser frem til å fortsette en god dialog med alle aktørene fremover for at fylket skal nå målet, forklarer Espen.

Akseptabelt nivå

På landsbasis er det 85 000 husstander som gjenstår for å nå målet om 100 Mbit/s bredbåndshastighet til alle i Norge innen utgangen av 2025.

— Det er mulig å komme i mål, men det haster å komme med nye tiltak, sier direktør i Nkom.

Dekning

Hva må til for at Nordland kan komme opp på et akseptabelt nivå?

- Regjerningen har som mål at alle skal ha tilgang til raskt internett innen utgangen av 2025. Nkom mener at vi for å nå målet må se på hvordan de offentlige bredbåndsmidlene tildeles, at vi intensiverer samarbeidet mellom myndigheter, aktører og fylkeskommune og kommuner. I tillegg må vi se på hvilken teknologimiks som er nødvendig for at vi skal nå målet, forteller Espen.

Satelitt

- Selv om ikke satellitt er et fullgodt alternativ til fast trådløst bredbånd (FTB) og fiber, er det likevel noe vi oppfordrer folk som mangler dekning til å teste ut. Vi vil også utfordre kommunene og fylkeskommunen til å legge egen strategi for hvordan de skal nå målet, sier direktøren.

Nasjonale tall fra dekningsundersøkelsen som Nkom legger frem i dag, viser at dekningen på 100 Mbit/s økte fra 93,6 prosent i 2022 til 96,6 prosent i 2023.

Avgjørende

—Det er avgjørende at alle i Norge har internettilgang som gjør det mulig å ta i bruk digitale tjenester. I en tid hvor det blir færre i yrkesaktiv alder og flere som trenger støtte fra det offentlige, må vi lykkes med å ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger. Første steg er å gi folk tilgang på raskt internett, sier Pål Wien Espen.

Størst økning i dekningen er det på bygda, men også i tettbygde områder har det vært en positiv utvikling. Det er imidlertid variasjoner mellom fylkene. Oslo og Rogaland ligger best an, mens Innlandet og Nordland ligger et stykke bak mål.

Løsningen

— Vi mener det bør vurderes en mer koordinert og spisset tildeling av bredbåndsmidler for å nå de siste. I tillegg er bruk av lavbanesatellitt et godt alternativ frem til fast bredbåndsforbindelse er på plass. Det er ulike dilemmaer her, og robusthet og bærekraft må også vektlegges i vurderingene sammen med de økonomiske kostnadene, sier Espen.

Nkom har utarbeidet et estimat for hva det koster staten for å gi dekning til de 85 000 husstandene som mangler tilgang til 100 Mbit/s. Det er beregnet at 12 000 av disse fortsatt er kommersielt attraktive og derfor ikke trenger statlig støtte. 24 000 dekkes gjennom 5G rabattordningen, 15 000 dekkes av allerede bevilgede midler for 2024.

Usikkerhet

Kostnaden for utbyggingen av de siste 34 000 husstandene vil blant annet avhenge av hvilke teknologier man velger, samt fordelingen mellom statlige midler, kommunal medfinansiering og tilbydernes kostander. Anslaget så langt tyder på at staten må bevilge mellom 580 og 860 millioner i 2025 for å komme i mål.

— Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til beregningene, men kostnadsanalysene viser at det trengs ytterligere finansiering, sier Espen.