Lager trygg havn for Hurtigruten

INDRE SALTEN/KIRKENES: De to er sentrale i Consolvos omfattende rehabilitering av tre viktige havner for 16 millioner kroner.

Flo og fjære

Arbeidene, som foregår bare en mil fra grensen til Russland har vært krevende. Slett ikke på grunn av nærheten til den «russiske bjørnen» i øst, men på grunn av nærkontakt med sjø, vær, vind.

Ikke minst den store forskjellen på flo og fjære som så langt nord ofte kan være på over tre meter.

I tillegg må det selvsagt tas hensyn til hurtigruteskipene som anløper rett på «anleggsplassen» klokka ni hver morgen, med hundredetalls turister som stiger i land, før skipet returnerer sørover tre timer senere.

Fauske og Sørfold

- Ja, det er forholdsvis utfordrende, sier Consolvos bas på anlegget, fauskeværingen Pål Øystein Jakobsen som blant annet har med seg Reidar Valjord fra Straumen på arbeidslaget.

Den erfarne basen fra Fauske har vært med på å rehabilitere en rekke værutsatte nordnorske bruer som Svinøyabrua i Svolvær, Sundklakkstraumen Bru, Gimsøystraumen Bru og Sommarøy Bru.

- Spiller på lag

- Her oppe er tidevannstabellen er mitt viktigeste planleggingsverktøy. Det gjelder å spille på lag med vær og vind. Da kommer man lengst her i verden, smiler Jakobsen.

Mye av arbeidene til Consolvo på de tre kaiene i Kirkenes; Hurtigrutekaia, Jacobsneskaia og Industrikaia, har nemlig foregått enten under kaiene eller på selve kai-fronten.

Bruker vadere

Under Hurtigrutekaia er det laget stillaser som er akkurat langt nok nede mot sjøen til at det er mulig å stå oppreist og jobbe.

Men når sjøen stiger utover dagen må Consolvo-arbeiderene dra på seg vadere, før man til slutt må kapitulere og fortsette arbeidene igjen når sjøen har trukket seg nok tilbake. Nylig knuste dessuten uværsbølger deler av stillasene som måtte gjenoppbygges.

Er i rute

Consolvo-kontrakten med Sør-Varanger kommune har en verdi på 16 millioner kroner. Arbeidene startet opp i mai og må være ferdig i oktober, siden montering av katodisk beskyttelse ikke kan foregå når temperaturen er for lav.

Og det er ikke bare Hurtigruten som er i rute i Kirkenes.

- Vi skal nok rekke å bli ferdig før vinterkulda setter inn. Det er bare å gi jernet, sier Pål Øystein Jakobsen.

Korrosjon

Når det gjelder de tre kaiene i Kirkenes så dreier det seg om oppgradering med nye fendere, nye leidere, nye kaifrontlister og ikke minst utskifting av skadet betong og påfølgende montering av katodisk beskyttelse mot fremtidig korrosjon.

Kaier som dette er nemlig svært utsatt for korrosjon fordi sjøsprøyt avsetter salt i betongen slik armeringen ruster og utvider seg opptil det sjudobbelte med de sprengskader dette påfører betongen.

Tidsnok

- Det er ekstremt viktig å redusere og overvåke selve korrosjonen samt rehabilitere anleggene før konstruksjonen mister sin bæreevne eller må skiftes helt ut. I Kirkenes har havnevesen og kommune vært tidsnok ute før forfallet har blitt for stort, forteller administrerende direktør i Consolvo, Fredrik Røtter.

Han leder et konsern med 300 ansatte og en totalomsetning på 550 millioner kroner. Selskapet, som har base i Lier utenfor Drammen, har også en egen avdeling med base i Narvik.

Eksperter

- En av hovedårsakene til at vi har blitt landets fremste eksperter på rehabilitering av kaier, bruer og parkeringshus, er at vi i tillegg til lang erfaring på området, også har god innsikt og praktisk kunnskap om bæresystemer og benyttelse av katodiske beskyttelse, påpeker Røtter.

Dette spesielle systemet innebærer at det sendes strøm ut i betongen via armeringen slik at korroderingen overføres til et annet materiale, en anode, som tåler det.

Kobler til strøm

Og i forbindelse med blant annet kai-arbeidene i Kirkenes, monteres det titanbånd på utsiden av betongen før man tørrsprøyter et nytt lag med ny betong over båndene.

Deretter kobles det til strøm og elektroder som har forbindelse med et overvåkningsskap slik at Consolvos medarbeidere kan kontrollere at strømtilførselen er optimal for å hindre rust.

Fornøyd havnekaptein

Og havnekaptein i Sør-Varanger kommune, Maung San Lwin, er fornøyd med arbeidene til Consolvo så langt.

- På grunn av korrosjonsskade på armeringsjern forårsaket av saltvann var vi nødt til å få betongkaiene katodisk beskyttet. Prosjektet har vært utfordrende siden kaiene også skal være i drift mens arbeidet pågår, sier han.

I tillegg påpeker han utfordringen med å tilpasse seg flo og fjære.

Testkjørt

- Arbeidet ser ut til å være i rute. Det katodiske anlegget på en av kaiene er testkjørt, og resultatet ser så langt bra ut.

Vi ser fram til å få prosjektet ferdigstilt, sier havnekapteinen.