Lager stor kunst i Valnesfjord-fjøs

Aage Iversen (73) er ikke helt som andre pensjonister. Han har over åtte timers arbeidsdag og jobber antakelig mer enn de fleste av oss. Treemner av bjørk og eik blir til de fineste møbler. Så fine at de ble til en egen sak i interiørmagasinet Bonytt. Og stadig flere, deriblant kafeer og overnattingssteder, vil ha møblene til Aage i Valnesfjord. Det siste prosjektet var Tranøy fyr. Før det var det Samvirkelaget, en kaffebar i Bodø som ble møblert med Aages møbler i moderne, nordisk stil.

For syv år siden kjøpte Aage og kona Marion Klette landbrukseiendommen i Valnesfjord, med panoramautsikt til bygdas eget landemerke, Mjønestindan. I 2016 begynte Aage å rive den gamle låven, og reiste den på nytt. Her inne høres verken breking eller rauting, eller kakling, for den saks skyld. Men duringen fra maskiner i arbeid. Store og små.
Aage tar på seg mange slags kreative prosjekter, deriblant lager han skilt, husnumre, stoler og bord. Dette er både et fjøs og et moderne snekkerverksted. Her er det plass for traktor og skogsutstyr. Og han kan hugge ved av egen skog like i nærheten til produksjonen. I låven blir det gjort plass til fotoatelier for fotograf Marion.

Kortreist skog

Aage, som opprinnelig er fra Hamarøy, drev firmaet Drag Industrier i Bodø, som sønnen nå har overtatt. Selv overtok han Trappefabrikken på Fauske, som han etter hvert la ned og erstattet med firmaet Interiørprodukter i Bodø. Så ble han pensjonist. Men hadde ingen planer om å ta det rolig.
- Fjøsen bygde jeg opp igjen uten å tenke på snekring. Den skulle erstatte den gamle som holdt på å rase ned. Jeg har reist den som et driftsbygg med henblikk på å ivareta maskiner til landbruk.

Siden han har videreført firmaet Interiørprodukter As, fungerte fjøsen bra som et sted å snekre møbler. Her kan han bearbeide kortreist skog fra egen eiendom, andre tresorter og materialer som metall, stein og plast. Nå har han tatt skrittet
enda lenger og forbi møbelproduksjonen. Han skal produsere skulpturer og installasjoner for en veletablert kunstner.

Kunstnersamarbeid

Det brummer fra en svær, datastyrt fres, som jobber med en treplate. Langsomt ser jeg et sirkelmønster komme til syne under fresen.

Rundt et hjemmesnekret arbeidsbord innerst det luftige fjøslokalet sitter fire mennesker i samtale. Munner beveger seg, kaffekopper løftes. Herfra kan jeg ikke høre hva de sier. Men vet at et spennende samarbeid er i gang.

Jeg går nærmere, slår meg ned, koronahilser og tilbys kaffe i et digert krus. Det er kunstneren Snorre Ytterstad som har tatt turen til Aages snekkerfjøs denne dagen, sammen med kona og faren. Den oslobaserte kunstneren, opprinnelig fra Tverlandet, vant oppdraget med å utsmykke Sparebank1 sine nye lokaler i Bodø.

Samtalen rundt bordet blir brått overdøvet av en dyp, gjennomtrengende lyd fra maskinen. Den er forhånd er matet med informasjon, slik at den kan skjære ut nøyaktig den formen kunstneren ønsker.

Oppdraget gikk ut på å formidle nordnorsk identitet. Han trengte imidlertid noen som kunne gjøre ideene om til fysisk form. Korona gjorde at prosjektet ble forsinket, og verkstedene han har samarbeidet med før, var mindre tilgjengelige. Så han måtte finne andre å samarbeide med.
- Jeg ble så overrasket da jeg oppdaget dette stedet. Å finne et så moderne verksted med så stor kapasitet her ute på bygda, det hadde jeg ikke forventet. Det er imponerende.

Korona-stengt

- Siden Oslo-verkstedene hadde stengt ned, og var veldig travle igjen da de åpnet, begynte jeg å ringe til Bodtø for å undersøke om andre kunne ta oppdraget. Fantes det en lokal kunstner eller snekker? Jeg ble tipset om at det var en fyr i Valnesfjord som kanskje kunne gjøre jobben.

- Hvordan fant dere fram hit til Aages verksted?

Store vinduer og lyse flater, maskiner og arbeidsredskaper over alt. Flatskjerm i røstveggen gjør at Aage ikke trenger å gå inn for å se på nyhetene. 73-åringen jobber som aldri før, og det er første gang han påtar seg et prosjekt som dette.

- Du jobber mer etter at du ble pensjonist?
- Ja. Jeg jobber hele dagen. Men jeg trives med dette.

- Når fant du ut at du ville snekre og
lage ting?

- Min far var snekker, og brødrene mine var snekkere, så jeg har vokst opp med slikt arbeid.

- Hvor har du den fra? Snekkerkyndigheten, blikket for design og det funksjonelle?
- Det har nok vært der hele tida. Jeg liker å holde på med sånt, å jobbe med hendene. Det er spesielt artig når man får samarbeide med en så flott kunstner.

På spørsmålet om det var skummelt å få et slikt oppdrag, svarer Aage benektende.
- Det var bare artig.
- Du var ikke i tvil om at du skulle klare det?
- Neida, det var i grunnen bare å sette i gang. Det går veldig fint når vi er sammen i verkstedet og finner gode løsninger.
Kunstneren er overrasket over hvor raskt arbeidet har gått framover. Den første av de to installasjonene blir etter alt å dømme ferdig i løpet av denne uka.
- Dette er kjempebra. Han har ikke bare tommeltotter, for å si det sånn, sier Snorre og smiler bredt til Aage over kaffekoppen.

Nordnorsk identitet

Da han skulle skape noe som kunne reflektere nordnorsk identitet, var det to ord som dukket opp i hodet til Snorre Ytterstad. Det var hav og fjell. Det er installasjonen "Hav" de arbeider med i verkstedet nå. Den blir produsert av bjørkefinér, og består av ringer som til slutt skal bli en tredimensjonal figur. I midten skal kunstneren plassere en saltkrystall. Han har lekt seg med begreper som "ringer i vann" og "ringvirkninger".

Med krystallen i midten er havet satt i sentrum.
- Havet har vært viktig for folk langs kysten i Nord-Norge, og utvinning av saltkrystall har også vært en viktig levevei, forklarer kunstneren.
Også stednavnet Salten var en inspirasjon da han skulle utarbeide "Hav"-ideen. Opphavet til navnet Salten er litt uklart blant lokalhistorikerne, men en teori underbygger at ordet salt kan bety hav, noe Snorre valgte å ta med seg videre.

Ingeniørkunst

Den andre installasjonen, "Fjell", er ikke påbegynt ennå. Den skal lages i stål, og på tegningen ligner den nærmest en stjerne. Men kikker man nærmere på tegningen, ser man en kjent konstruksjon. Det leder tankene til broer og jernbaner.

- Inspirasjonen hentet jeg fra ingeninørkunst og infrastruktur.
I sentrum av denne installasjonen skal det ligge en bit svovelkis, eller "fool's gold", mineralet som skapte flere gruvesamfunn og gjorde blant annet Sulitjelma til et viktig sted på norgeskartet.
- Altså omslutter begge installasjonene hvert sitt mineral, sier kunstneren.
Ekspanderbar og konstruktivistisk. To typiske kunstnerord, begreper som kunstneren bruker for å beskrive det han har skapt. Sagt på en annen måte har installasjonene en slags funksjon, noe som er viktig for Snorre Ytterstad.
- Mens "Hav" både kan ligge flatt og bli en tredimensjonal figur av ringer, kan "Fjell" ekspandere og utvide seg, forklarer han.
Ikke bare fant han fram til nordnorsk identitet. Kunstneren føler også han fikk forsterket identiteten ytterligere ved at han kunne bruke en lokal snekker og multikunstner til formålet.
- Da vi var i møte med Sparebanken var det positivitet rundt det med å få til å bruke lokale krefter, sier Snorre, og legger til;
- Vi er så glade for at vi fant Aage. Dette er beste løsningen vi kunne ha funnet.

Andre steder man kan finne Snorre Ytterstads skulpturer og installasjoner, er i Nasjonalmuseet i Oslo. Han har også vært brukt innenfor KORO (kunst i offentlige rom). Ytterstad har lagd lignende installasjoner som har vært stilt ut i Stormen tidligere, men disse to, "Hav" og "Fjell" blir hengende permanent i det nye lokalet til Sparebanken Nord-Norge i sentrum av Bodø.
For Aage Iversen har dette vært et grensesprengende oppdrag. Noe han aldri hadde gjettet at han skulle gjøre. Og han er klar for mer. Kanskje blir det mer også. Et videre samarbeid mellom de to, som har funnet kjemien. For de har begge sansen for funksjon og kvalitet. Og et slikt samarbeid forsterker og inspirerer.
- Dette åpner opp for noe mer.
Det finnes ingen grenser for hva man kan sette i gang å lage i en fjøs i Valnesfjord.