Kvitteri og kvittera

Den oppdaget i alle fall ikke jeg før i helga.

Selv om noen fremdeles tok skiene fatt og dro til fjells, så tok jeg heller beina fatt på stien i skogen. Samt dro ned i fjæra.

Fuglekvitter.

Var det en løvsanger som sang? Aner ikke. Men hvor deilig er det ikke for ørene å høre småfuglene kvitre om våren. Det er nesten så en glemmer det fra vår til vår hvor deilig det er med nettopp lysere tider, og at det spirer og gror.

Og igjen tenker jeg at jeg nå må lære med hva småfuglene heter og hvordan de låter.

Jeg kjente nesten en slags barnlig spenning i kroppen da jeg nærmet meg dammen i skogen for å se etter froskeegg.

Jeg ble først litt skuffet, da jeg ikke fant et eneste egg på den mest vanlige plassen, men så på den andre siden dukket det opp et par flak med små gelébobler med svarte prikker.

Et lettelsens sukk og en følelse av pur glede. Da blir det også frosk å se i skogen i år også. Og kanskje holde forsiktig en i hånden i sommer, om man klarer å fange en.

Videre på stien er det lett å gå. Grønne museører på bjørka og lysegrønne skudd på blåbærlyngen. En sommerfugl blafrer forbi, og hvor deilig er det ikke å høre humla suse.

Lyden av sommer, allerede!

I vinduskarmene har fluene våknet til live, og vinduene avslører dessverre flere flekker og fingermerker enn det jeg så bare for et par uker siden.

Veggene ser også ut til å trenge en vask og et strøk maling. Man får egentlig lyst å pusse opp rom for rom, kjenner jeg.

Eller ta en ordentlig opprydning i yttergangen.

Eller prøve å plukke noe spiselig i naturen. Skvallerkålsuppe kanskje? Gressløken har vi i alle fall begynt å høste av.

En venninne av meg bruker å ta de unge skuddene til geitrams og koke. Smaken skal være som asparges. Tørkede blader av urten kan brukes som te, leser jeg. Og unge skudd kan også brukes rå i salater.

Noe nytt hvert år burde en prøve ut, tenker jeg. Der jeg går løs på det som en gang var et blomsterbed.

Raking, luking, så frø eller sette poteter. Tipsene er mange til hva man kan gjøre om våren. Om så en bare har en balkong så kan en ha poteter for moro skyld i store potter.

Min sønn synes frø i jord er spennende greier. Å vanne de er ikke så morsomt. Men ennå så er det liv i solsikkeplanten, tomatplanter og paprikaplanter på kjøkken og bad.

I sentrum var det også vårfornemmelse på lørdag med mange flotte biler og sykler å se. Vi hørte også noen fine motordurer suse forbi på Trivselsveien lørdag. Og på fjorden var det noen båter å se.

Alle har hver våre minner om vår, men noen påstår jeg er felles. Å sitte i solveggen med en kaffekopp og kjenne sola varme eksempelvis. Eller nettopp lyden av humla eller synes av en sommerfugl i flagrende bevegelse.

Det er så mange flere vårtegn som kan nevnes: Svalene rundt takene hjemme hos oss, plener fulle av Maria nøkleblom, rødsildre på bergene eller tjelden i fjæra.

Ungene begynner å telle ned til skoleferie, sommerferier planlegges og noen venter spent på svaret om sin førte sommerjobb.

Hver årstid har sin sjarm. Våren byr på forventinger, det nye, det unge, fuglene, bryllup og håpet (om godt sommervær). Det gjelder egentlig bare å komme seg ut og kjenne, lukte og nyte varmere og lysere dager.