Krig har bare tapere

Mye krig og jævelskap foregår i verden akkurat nå! Jeg og min familie har opplevd en krig.

Gudene skal vite hvordan min bedre halvdel og jeg unngikk døden på min sønns femte bursdag, 22. januar 1993. Vi havnet midt i nedslagsfeltet til en 122mm flerrørs rakettkaster. En ny type bursdag for oss alle!

Jeg er utdannet jurist. Blant de tre beste på kullet mitt. Men skjebnens terninger skulle ha det til at jeg nå, i snart i 28 år, har jobbet med mennesker som er kommet til Norge av samme grunner som jeg.

Nemlig – krig!

Somalia, Eritrea, Sudan, Tsjetsjenia, Irak, Afghanistan og så videre. Og nå, de siste årene, fra Syria og Ukraina. Opptaktene til krig mellom Israel og Hamas kastet i skygge over det som foregår i Ukraina.

Ved å lese og høre om kriger i mainstream media får vi inntrykk at det er noen noble idealer soldatene kjemper og dør for. Ut fra våre forutsetninger og, ikke minst, fordommer, velger folk side. Noen er «for» israelere fordi de forsvarer seg mot islamister, noen er «for» Hamas fordi de forsvarer palestinere mot flerårig undertrykkelse.

Nesten hele den vestlige verden var unisont mot Sadam Husein fordi han utviklet kjemiske våpen (som ble aldri funnet) og undertrykte kurdere. “Desert storm” skulle bringe frihet og demokratiet i Irak. Mange heiet for lille Tsjetsjenia som kjempet mot det store Russland som
ønsket rive seg løs fra den russiske stålhånden.

Begynnelsen av hver krig er tilslørt med noen noble idealer som skal bidra at mennesker i de berørte statene lever friere, bedre, rikere. Dessverre er det slik at de fleste krigene ikke har noe nobelt ved seg. Ikke engang de ekte grunnene for at de igangsettes.

En palestiner sa til meg for et par år siden: - Ermin, hvis jeg var mektig nok, jeg kunne stoppe en krig mellom israelere og palestinere i løpet av ei uke.”

Jeg var meget lamslått: - Hvordan ville du klart det”, lurte jeg på, full av mistro. Det er jo tross alt en konflikt som verdenssamfunnet har forsøkt å roe ned i over 70 år.

- Jeg ville fengsle lederne, på begge sider, som tjener masse penger på krigen. Ja, det er enkelte både israelere og palestinere som bruker krig til enorm berikelse. Det er flere lag av slike folk. Det øverste laget smugler våpen, drivstoff og medisinsk utstyr. Det midtlaget smugler mat, tobakk og slike hverdagsprodukter som ofte er mangelvare under kriger. På det laveste nivået er de som plyndrer når de får anledning. I mellomtiden dør folk på begge sider.

Flyktninger fra Tsjetsjenia fortalte at hele greia var i fordeling av penger mellom mektige oligarker på begge sidene. I et “uavhengig” Tsjetsjenia ville den lokale “businessmannen” få en større del av kaka for seg selv. I mellomtiden døde titusener på begge sider.

I krigene som oppstod etter Jugoslavias oppløsning forsvant, titalls, kanskje hundretalls milliarder av dollar i lommene til ledere og deres støttespillere. Alle de tidligere republikkene (det var seks republikker i Jugoslavias føderasjon) hevdet at de bidro altfor mye til felleskapet og fikk altfor lite tilbake for det de bidro med. Alle sverget på at det kom til å bli mer demokrati og mer velstand etter løsrivelse. I realitet skjedde det motsatte.

Samme som i Irak, Libya, Irak, Afghanistan, Somalia... You name it!

Frihetskrigene i det tidligere Jugoslavia var så “adelige” at midt i krigen i Kroatia, solgte kroatiske ledere drivstoff til Serbia (Serbia var under sanksjonene), Serbia solgte ammunisjon til kroater og bosniere, bosniske styrker betalte serbiske styrker for å bombe kroatiske stillinger... Galimatias! Bosniske, kroatiske og serbiske mektige menn kjøpte, midt i krigen, de beste fabrikkene og foretakene for slikk og ingenting. De skruppelløse kom ut av krigen som stenrike mennesker. For deres del kunne krigene gjerne fortsette litte granne til.

Jeg kunne ha fortsatt slik mye mer enn den begrensede plassen i denne spalten tillater. Men, mitt poeng er at neste gang dere tenker på krigene og blir forfjamset av grusomhetene, bør dere forsøke å skrape en del under offisielle “nobiliteten” og forsøke å tenke på de egentlige drivkreftene som førte til krigen.

Og de er, rart nok, tilgjengelige i vanlige media. Men ikke på nyhetssidene eller i sakene som handler om politikk. Les mer sidene som snakker om økonomi.