SALTDAL: - Jeg finner meg ikke i å bli utsatt for stråling døgnet rundt. Vi er nok bestrålt som det er, sier Børge Torbergsen til Saltenposten.
Tidligere i år satte Nordlandsnett opp en strømmåler i et hus Torbergsen eier på Langset, og som han planlegger å bo i.
- Jeg vil kreve måleren fjernet, slår Torbergsen fast.
Legeattest
I et brev fra Nordlandsnett til sine kunder, kommer det fram at det er mulig å unngå å få satt opp de nye målerne, om man har dokumentert behov for å slippe fra lege eller psykolog.
Men det ønsker ikke Torbergsen å sende til selskapet.
- De kan ikke kreve legeattest, det er ikke lov. Private aktører har ingen rett til å vite noe om min helse, sier Torbergsen.
Føre-var
Han slår seg ikke til ro med Statens stråleverns konklusjon om at målerene ikke er farlige. De skriver på sine hjemmesider at signalene sendes over mobilnettet og at signalet er svakt, «vanligvis tusendeler av grenseverdien».
- Vi har føre-var-prinsippet, og vi har sett tidligere ved oppfinnelsen av eksempelvis PCB, at man i etterkant finner ut at det er skadelig, sier Torbergsen om myndighetenes standpunkt i saken.
- Kreft har blomstret opp som en folkesykdom, og jeg frykter et nytt sjokk i antall krefttilfeller fordi vi er så rask med å innføre alt nytt. Det er for lite forsket på de potensielle skadene ved stråling, sier Torbergsen.
Motstridende praksis
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har laget forskriften som legger opp til utskiftning av strømmålerne, har til tross for Statens stråleverns konklusjon laget en åpning for at folk kan reservere seg mot målerne, om de får legeattest.
Men Helsedirektoratet skriver i sine retningslinjer, at fastleger ikke skal skrive ut legeattest som sier at pasienten får skader av målerne, fordi det ikke er dokumentert helseskadelig.
Anbefaling
Likevel kjenner NVE til at noen får dette fra lege eller psykolog.
- Slike attester skal tas til følge av nettselskapet, og disse kundene skal ikke få installert AMS med aktiv kommunikasjonsmodul, skriver NVE på sine nettsider.
Dermed er dokumentasjon fra helsevesenet det Torbergsen, ser ut til å måtte fremskaffe for å få gehør for fjerning av sin måler.
Gebyr
Alternativt åpner forskriften til NVE for at nettselskapene kan kreve gebyrer fra kunder, som kun godtar manuell avlesning.
- Skal folk som er hjemme og kronisk syk, og med apparater som gjør dem totaltavhengig av strøm måtte betale ekstra fordi de ikke ønsker en ny strømmåler, spør Torbergsen.
Han frykter også at strømprisen vi skyte i været når de nye målerne er på plass.
- Jeg frykter 30-50 prosent høyere strømpris, når de begynner å styre prisene etter når vi bruker strøm, sier Torbergsen.
Støtter Torbergsen
Daglig leder i IT-firmaet Nuteq, Jan-Åge Solvang på Rognan er heller ikke begeistret for de nye målerne. Han mener i likhet med Torbergsen at det bør være opp til hver enkelt å bestemme, hvilke elektroniske sendere man har i sitt eget hus.
- Jeg er 50/50 bekymret for personvernet og stråling. Det bør være folkets rett å bestemme hva som skal stråle i hjemmet. Langtidsvirkningene har vi begrenset kunnskap om, sier Solvang.
Kan hackes
Hacking er også en bekymring han har.
- Alt kan hackes, og hva skjer om nettverket hackes og noen stenger av strømmen til en kunde? Det er trådløs teknologi, og det er det enkleste å hacke, sier han.
Til daglig jobber Jan-Åge Solvang med å drifte datasystemene til legevakta og Helse og omsorg i Saltdal, og han mener det ikke er uheldig å oppfordre til å sende helseopplysninger til nettselskapet.
Personvern
- Når kraftselskap ber folk sende sensitive personopplysninger på e-post er dette et klart brudd på personvernloven/GDPR, og dette er alvorlig. Du skal ikke en gang motta en lønnslipp på e-post som ikke er kryptert/passord-beskyttet, sier Solvang.
GDRP-lovgivningen ble innført i fjor sommer, og skal sikre at alle kan få vite hvordan selskaper lagrer og bruker informasjonen de samler inn om en den enkelte
Må avsløre diagnose
Solvang mener man ikke kommer unna at helseopplysningene folk er bedt om å sende, er diagnoser og kun bør ses av helsepersonell. Han mener en helseattest vil måtte konkludere med én av to ting.
- Enten vil jeg ikke ha den fordi jeg reagerer på stråling, som avslører svak helse. Det er da en diagnose på papiret. Eller så vil jeg ikke ha den fordi jeg er bekymret for strålingen og personvernet, og det vil gi meg diagnosen angst. Det er langt fra uproblematisk, mener Solvang.
124 unntak
Så langt har Nordlandsnett som eier nettet både Torbergsen og Solvang er en del av, innvilget 124 søknader om å slippe å installere de nye målerne.
I tillegg har rundt 200 ytret til entreprenøren som setter opp målerne, at de ikke ønsker dem. Det utgjør til sammen under en prosent av de 40.000 målerne.
- Det er ingen klinisk diagnose som legen/psykologen kan stille for å unngå dem, men en bekreftelse på deres bekymring, sier Tarjei Solvang, som er ansvarlig for prosjektet med å få opp målerne for Nordlandsnett.
Forstår dilemmaet
Han har forståelse for at det kan oppleves som et dilemma for kunder, som vil slippe de nye målerne, men ikke får en legeerklæring.
- Men vi må forholde oss til vårt myndighetsorgan som er NVE, forskriften er uendret også etter at Helsedirektoratets uttalelse kom og derfor må vi holde åpent for dette unntaket, sier Solvang.
Han understreker at de færreste er bekymret.
- De aller fleste vi snakker med som har spørsmål og er usikker, skjønner at dette ikke er noe farlig når de har fått korrekt informasjon. Men det er tidvis en utfordring med diverse blogger som sprer informasjon som ikke er korrekt, sier Solvang.
Trygt
Når det gjelder bekymringen for datasikkerheten, påpeker Nordlandsnett at de forholder seg til GDRP-lovgiviningen.
- Vi lagrer ikke disse dataene som kommer i form av helseattest, sier han.
Systemet deres som kunden har tilgang til via «mine sider», er bygget for å håndtere informasjon trygt, ifølge Solvang. Men det finnes også et annet alternativ.
- En kunde som ikke ønsker å sende det inn, kan naturligvis møte opp på et av våre kontorer og framvise det, sier Tarjei Solvang.
Datatilsynet
Saltenposten har vært i kontakt med Datatilsynet, og de svarer slik om innsending av helseinformasjonen.
- Å sende dokumentasjonen inn som brevpost er OK. Å sende inn dokumentasjonen via «Min side» kan være OK om det er lagt til rette for beskyttelse. Det er litt mer tuklete å få til tilstrekkelig beskyttelse via e-post, skriver Atle Årnes, fagdirektør for teknologi.
