Krangler om driveplikten

Han beskylder kommunens jordbruksjef for å bruke mafia-metoder, og for å bryte både forvaltningsloven og jordloven.

73-åringen driver ikke gården sin lenger. Han har søkt om fritak fra driveplikten, men formannskapet har avslått ønsket. Kommunen har derimot tilbydd seg å hjelpe ham med å skaffe leiteakere som kan drive jorda.

En nabo som er sauebonde, fikk lov av jordbrukssjefen til å la sauene beite på Edvardsen sin innmark. Han fikk også fått lov å sette opp gjerde på eiendommen for å unngå at sauene dro til det bebodde nabolaget.

To ganger har Edvardsen kommet hjem og oppdaget gjerdet på eiendommen sin. I 2016 kom han hjem fra et lengre opphold utenlands, og oppdaget gjerdet, og det samme skjedde da han kom hjem i år etter å ha vært etpar år i Sverige.

Nå klager 73-åringen til Statsforvalteren i Nordland. Han mener å ha krav på fritak fra driveplikten. Det kan bli interessant å se hvilken konklusjon Statsforvalteren kommer fram til.

Hadde det vært opp til oss ville vi bedt de to naboene om å slutte å krangle. Vi kan ikke forstå at en gårdbruker som ikke lenger holder jorda sin i hevd, vil nekte en nabo å bruke eiendommen sin til beite.

Alt for mye jordbruksareal ligger brakk, både i Saltdal og resten av Nordland. Noe dyrket mark er ikke lenger lønnsomt å holde i hevd, mens langt mer burde vært utnyttet. De som ikke ønsker å leie bort jorda, bør få pålegg om å gjøre det.

At to naboer krangler er ikke uvanlig. Vi som ikke er involvert kan ikke gjøre annet enn å riste på hodet over gårdbrukere som tviholder på at dyrket mark skal ligge brakk.

I denne saken er det ikke mulig å finne noen godvilje. Ingen av partene tjener på det, men tar vi ikke feil er det en advokat som gjør det. De ville vært bedre å investert i godt naboskap. Det koster bare litt velvilje.