Kommunedirektør avventer likevel feiringen

FAUSKE: Betydelig overskudd, inndekking av tidligere års merforbruk og avsetting av midler til disposisjonsfond burde være god grunn til å feire for Fauskes innbyggere og politikere.

Kommunedirektør Ellen Beate Lundberg mener likevel at feiringen må vente og tror at det er for tidlig for kommunen å skulle meldes ut av Robek nå.

Grønne tall

Årsaken til at hun venter med feiringen skal vi komme tilbake til, først skal 2023 oppsummeres i korte trekk.

Regnskapet for 2023 ble avlagt i balanse med et netto driftsresultat på 26,8 millioner kroner. Sammenlignet med det som var forventet i regulert budsjett, er dette en forbedring på hele 57,7 millioner kroner.

Forbedringen fra forventet budsjett er en oppsiktsvekkende stor feilberegning, men det skal vi også komme tilbake til lenger ned i saken.

Først er det på sin plass å servere de gode nyhetene, og det er at det positive driftsresultatet har ført til at Fauske kommune nå har fått dekket inn alt merforbruk fra tidligere år, i tillegg er det også avsatt 4,7 millioner til disposisjonsfond.

På sett og vis, kan man si at Fauske kommune nå har blanke ark og nye fargeblyanter.

Eller er det riktig så enkelt?

Robek eller ikke?

Fauske kommune har siden januar 2020 vært innmeldt i Robek, og det er flere politikere som etter at årsregnskapet for 2023 ble framlagt - har uttalt i media at de nå ser lyset i enden av Robek-tunnelen.

- Sett til da vi startet omstillingsarbeidet i 2021, og at kommunen siden da har levert positive årsresultat, så er det grunn til å være optimistisk. Omstillingsarbeidet har utvilsomt hatt effekt. Likeså har de ekstra inntektene hatt, oppsummerer kommunedirektør Lundberg.

Hun tror likevel det er en vei å gå før kommunen kan meldes ut av Robek:

- Når man kommer ut av registeret er veien tilbake kort, dersom man ikke klarer å holde fokus på, og opprettholde, økonomisk bærekraft over tid, hevder kommunedirektøren og legger til:

- Jeg tror mange glemmer den høye gjelden og at vi er i Robek for fjerde gang. Det ligger betydelige forpliktelser som kommunen ennå ikke har gjort opp, og det tar tid å oppnå økonomisk bærekraft.

- Sist i november 2023 ble det påstått av kommunedirektøren at Fauske kommune ikke ville se enden på Robek-visa før tidligst i 2031. Sett i lys av årsregnskapet for 2023 er jo dette feil. Hvordan kan det ha seg at en kommunedirektør tar så feil?

- Utsagnet om utmelding i 2031 var basert på tilgjengelig informasjon på det tidspunktet og var en prognose, og en prognose er som vi vet - ikke endelig. Det er en begrunnet gjetning eller forutsigelse om hva som kan komme til å skje, svarer Lundberg og påpeker at prognoser oppdateres når ny informasjon blir kjent.

Og når vi er inne på temaet prognoser, så kan man nok vente seg at prognosene vil justeres når det i juni skal legges fram et konsekvensjustert budsjett for 2025 for kommunestyret.

Dette budsjettet skal så jobbes videre med og justeres helt fram til månedsskiftet oktober/november når kommunedirektøren skal legge fram sitt budsjettforslag for kommunestyret som i sin tur skal vedta endelig budsjett.

Kommunedirektør Lundberg hevder at man ikke kan vite om kommunen kan meldes ut av Robek før de har alle kjente forutsetninger på bordet. Men etter at kommunedirektørens budsjettforslag er fremlagt i november, kan det nok likevel hende at Robek-kapittelet endelig kan lukkes for denne gang.

- Et godt stykke unna

En av utfordringene til Fauske kommune er imidlertid at gjeldsgraden fremdeles er høyere enn anbefalt, selv om den er blitt betydelig lavere de siste årene.

Ved utgangen av 2023 lå gjeldsgraden på 130,7%. De nyeste tallene er i skrivende stund ikke tilgjengelig, men det er ingen grunn til å tro at gjeldsgraden har økt.

Den høye gjelda er en av årsakene kommunedirektøren trekker frem når hun sier at kommuneøkonomien er langt fra helt friskmeldt, selv om ser at den helt klart er på bedringens vei.

- Med en gjeldsgrad nær dobbelt så høy som anbefalt og ingen frie reserver på fond, er Fauske kommune et godt stykke unna en bærekraftig økonomi, mener hun.

At gjeldsgraden har sunket de siste årene, forklarer kommunedirektørene blant annet med at driftsinntektene har økt og at kommunen har begrenset nye låneopptak og samtidig betalt ned gjeld.

- Det er den høye gjelda som begrenser kommunens handlingsrom, hevder hun og forklarer at gjeldsgraden ideelt sett skal ligge på rundt 75%.

Mer i renter enn avdrag

Av kommunens samlede inntekter på om lag 1 milliard kroner, går hele 131 millioner med til å betale renter og avdrag.

Her er det verdt å merke seg at renteutgiftene er betydelig høyere enn avdragene. Hele 78,3 millioner går til å betale renter, mens 52,7 millioner går til å betale avdrag på lån.

Forklaringen på at rentene er høyere enn avdragene, er at kommunen glemte å binde renta på lånene.

Denne informasjonen kom fram i media i 2022. Til media kalte kommunedirektør Lundberg den gang forglemmelsen for en “renteglipp”.

“Renteglipp” svir ennå

Når denne “glippen” ble oppdaget, var det allerede for sent å gjøre noe med det. Så da rentene steg til værs, gjorde det naturlig nok store innhugg i kommunekassa i form av høye renteavdrag.

Gammelt nytt, påstår kommunedirektøren når hun blir konfrontert med de høye renteutgiftene som fremdeles drar store summer ut av kommunekassa.

- Vi har gått videre, tatt læring og har nå fått mye bedre internkontroll. Kommunestyret vedtok også nytt økonomi- og finansreglement i februar 2023. I reglementet fremgår finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi, regler for økonomiforvaltningen og regler for finans- og gjeldsforvaltningen, svarer hun på spørsmål om hva som har blitt gjort fra kommunens side etter “renteglippen”.

Videre forklarer hun at administrasjonen er i tett dialog med bankforbindelsene for å vurdere om kommunen har de til enhver tid beste betingelsene.

Store budsjettfeil

Leser man årsregnskapet til Fauske kommune for 2023, så er det ikke kun de høye renteutgiftene som er oppsiktsvekkende. Det er også et betydelig avvik mellom budsjett og resultat.

Når resultatet er forbedret med 57,7 millioner sammenlignet med regulert budsjett, er det derfor grunn til å spørre hvordan det har seg at ikke budsjettene var mer nøyaktig, og hvorfor man vedtok et budsjett med underdekning i utgangspunktet.

Kommunedirektør Ellen Beate Lundberg forklarer det delvis med et fullstendig ”mannskapsbytte” i 2022 og 23.

- Jeg hadde så godt som ingen til å utarbeide budsjett 2023. Kommunedirektøren satt alene i toppledelsen, uten kommunalsjefer og uten økonomisjef. At det, mot alle odds, ble lagt fram budsjett 2023 og økonomiplan innen fristen den gang – ja, det undres jeg ennå på hvordan vi klarte, innrømmer hun.

Kommunedirektøren hevder også at budsjettet for 2023 ikke er representativt for den kontrollen administrasjonen mener de har i dag.

- Ei heller gjenspeiler årsregnskap 2023 det vi i dag har av informasjon og kunnskap. At alle deler i budsjettet ikke ble like godt fanget opp høsten 2022 under den ekstraordinære situasjonen, er ikke hvordan internkontrollen i dag er. Den er betydelig styrket. Men vi hviler ikke, vi jobber stadig for å få enda bedre kontroll, vi oppdager ting underveis og gjør noe med det fortløpende. Heldigvis, sier hun.

Til tross for store utfordringer når budsjettet for 2023 skulle utarbeides, mener kommunedirektør Ellen Beate Lundberg bestemt at de har langt bedre kontroll nå.

- Her trykker skoen

Fremover mener kommunedirektøren at hovedfokuset bør ligge på å redusere gjelda til anbefalt nivå.

- Det kan være gjennom ekstraordinære inntekter, som for eksempel ved salg av eiendeler, eller at våre eierandeler oppnår høyere avkastning. God kostnadskontroll og at det driftes i balanse bidrar godt til at vi klarer å betjene renter og avdrag. Fokuset fremover bør for alle være å redusere gjelda, fremfor å øke driftsutgiftene. Det er her «skoen trykker» mest nå.

Kutt og effektivisering

Kutt og effektivisering av driften er en faktor som har spilt inn for at kommunen klarer å betjene lån og avdrag, mener kommunedirektøren.

I årene mellom 2020 og 22 har kommunen redusert bemanningen med om lag 100 årsverk.

- Det har vært helt avgjørende å oppnå god kostnadskontroll. Høyere inntekter har så klart bidratt positivt. Effektiviseringstiltak har derimot hatt størst effekt. Nedbemanning har vært ett av effektiviseringstiltakene og har hatt stor effekt.

- Har de store kuttene i drifta, som har gått ut over blant annet skole og andre tjenestetilbud til innbyggerne vært nødvendig – når man nå ser at Fauske kommune er på tur ut av Robek betydelig raskere enn ventet?

- Kuttene har vært nødvendig for å oppnå balanse i driften. Kutt i drift er heller ikke ensbetydende med dårligere tjenestetilbud. Det er parallelt jobbet med kvalitet, effektivisering og omfordeling av ressurser. KOSTRA-tallene for 2023 understøtter at Fauske kommune leverer tjenester på nivå med sammenlignbare kommuner.

- Hvordan skal dette forklares til innbyggerne, når det nå ser ut til at akkumulert merforbruk fra tidligere år er dekket inn og at kommunen faktisk ikke går med underskudd?

- Hvis man sammenligner kommuneøkonomien med privatøkonomi, har Fauske kommune lån til «langt over pipa» og ingen penger på sparekonto, så selv om kommunen kommer ut av ROBEK, hangler økonomien videre.

- Dersom noe uforutsett skulle skje, at kommunen får uforutsette utgifter, da åker Fauske kommune rett inn på Robek igjen – for femte gang, svarer kommunedirektøren.

Hun henviser videre til måltallene som kommunestyret selv har vedtatt i økonomi- og finansreglement. Disse måltallene tilsier at Fauske kommune ikke har en bærekraftig økonomi selv om kommunen skulle bli utmeldt av Robek i 2025.

- Jeg tror at kommunens innbyggere og næringsliv er tjent med langsiktig styring og økonomisk stabilitet. Jeg vil derfor tro at innbyggerne i Fauske ønsker seg forutsigbarhet, selv om det har vært omdreininger som måtte til, avslutter hun,