Kan vi frede oss til større rypebestand i Norge?

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Rypa vil ikke fly opp mot historiske høyder selv om vi lar årets oppsving få fred fra jegerne.

Forskningen tilsier at det ikke ville fungere. En godt regulert jakt på årets bestandsnivå svekker ikke rypas utvikling.

Det litt lengre svaret er sammensatt.

Du har sikkert sett gamle bilder av jegere som danderte hundrevis av felte ryper som bevis på en vellykket høsting av fjellets overflod. Den tiden er forbi og fangstene har gått mye ned.

Rypa inntok i 2015 rødlista som nær truet. Etter 2015 har imidlertid utviklingen vært mer positiv, og i 2021 ble rypa igjen tatt ut av rødlista.

I 2024 gjennomførte Statskog en mer omfattende telling av rypebestanden enn noen gang, med hjelp av jegere og frivillige landet rundt. Tallene viser oppsving for rypa.

Lirypas leveområder er likevel ikke som de var. Viktige områder i bjørkebeltet er blitt hyttefelt. Lirypa takler gjerder, kraftledninger og vindmøller dårlig. Varmere klima gjør at skogen trekker lenger opp i fjellet.

Mindre og farligere leveområder gir livskraft til en mindre bestand enn før. Samtidig kan rypas fiender ha fått større fordeler.

Smårovvilt kan ha blitt mer tallrike i takt med eventyrlig vekst i hjorteviltbestandene siste 50 år. Nå finner rev og andre predatorer enorme mengder slakteavfall og rester av dødt hjortevilt.

Rødrev og mår får dessuten større jaktområder når skogen trekker opp i fjellet. De kommer seg også lenger inn i fjellet ved å bruke våre veier og skuterspor.

Rovfugl kan stadig oftere jakte veldig synlige, kritthvite ryper på snøfattig, mørk bakke.

Ved toppår for mus og lemen endres smårovviltets meny og gjør rypa litt tryggere. Da vil mange flere av rypas svært tallrike egg gi kyllinger som overlever, og vi får et oppsving i rypebestanden.

Da er også rypekrasjen normalt like om hjørnet når mus og lemen forsvinner fra en velfødd bestand av smårovvilt. Dette svinger kraftig og går i sykluser, om enn mindre forutsigbare enn før.

Med innsikt i naturens svingninger, kan vi tilpasse vårt jakttrykk deretter. Men fortsatt gjenstår spørsmålet: Kommer ikke menneskets uttak bare på toppen og gjør vondt verre?

Svaret er todelt, basert på norsk og internasjonal forskning.

I dårlige år, med lav kyllingproduksjon og -overlevelse, kan jakt påvirke rypebestanden negativt. Derfor har Statskog satt en hard grense på minst 2,5 kyllinger per par i det enkelte område før vi overhodet åpner for jakt.

Det er også indikasjoner på at rypebestanden har vanskelig for å hente seg inn igjen om den blir presset for lavt i enkeltområder. Derfor regulerer vi ned jakttrykket der vi ser at jegerne har tatt ut mer enn 15 prosent av estimert lirypebestand. I snitt ligger uttaket hos Statskog på 3-4 prosent.

Årets fuglebestand ligger over våre grenseverdier. Da slipper vi til et gitt antall jegere i et gitt antall dager i det enkelte jaktområdet. Dette blir lokalt tilpasset.

Forskning og erfaring gir ingen holdepunkt for å si at det jakttrykket vi tillater vil påvirke rypebestanden. Dels fortrenger vi andre som lever av rype. Dels høster vi av fugl som av andre årsaker ikke ville kommet seg gjennom vinteren. Dels handler det om revir og habitat.

Og antakelig handler det om tilpasninger som skjer i naturen uten at vi har kunnet fange opp nøyaktig hvilke sammenhenger som utløses.

Statskog skal være et lokomotiv for utvikling av kunnskap og forvaltningssystem. Vi stenger for jakt når vi må, og åpner når vi kan. Den tryggheten er avgjørende for at samfunnet vil akseptere den verdifulle jakta i Norge.

Slik gjør vi det mulig å høste bærekraftig av naturen, også i en tid hvor vi ser at naturen er under press. Jakta gir utallige naturopplevelser, spenning, fantastisk mat, sosiale bånd og god folkehelse.

Av Jo Inge Breisjøberget (fagsjef Statskog, phd) og Trond Gunnar Skillingstad (kommunikasjonssjef Statskog)