Kan du høre meg ferdig?

Det er typisk menneskelig å tenke mer på hva du selv skal si, enn å lytte helhjertet på hva den andre sier. Selv sliter jeg, skammelig nok, med en tendens til å avbryte. Jeg liker å tenke på det som iver og engasjement, men jeg har jo skjønt at det er utidig, så jeg jobber med saken.

Det er mye som kan gå skeis når jeg ikke lar folk snakke ferdig. Ikke minst går jeg glipp av det som ligger bakom den andres standpunkter. Jeg står også i fare for å legge ord i munnen på den andre - mine ord, mine tolkninger, mine foretrukne sannheter. Når jeg skriver "jeg" kunne det (sannsynligvis/muligens) like godt stått "du". Altså - når manikke lar folk snakke ferdig.

Det er høytid for slikt nå. Med drøye to uker igjen til valget er det avbrytelser og munnhuggeri hvor vi enn snur oss.

Jeg ser ikke helt verdien av tv-debatter som liksom skal "vinnes", hvor deltakerne egentlig ikke debatterer, bare fyrer løs med det de hadde forberedt på forhånd, og ingen standpunkter beveger seg en millimeter. Derfor ble jeg glad for NRKs nye debattprogram, "Einig?". Her er det ikke lov til å avbryte, og programlederen er nærmest usynlig. Deltakerne, som ikke nødvendigvis er kjente rikspolitikere, tvinges til å lytte til hverandre og prøve å forstå "motstanderen". Sånt kan man jo risikere å bli opplyst av. Den risken er jeg villig til å ta.

Men valget, dere. Det vi har muligheten til å påvirke 9. september, er hvordan vår egen kommune og fylkeskommune skal styres. Uansett om riksmedia bidrar til kortslutningen så godt de kan: Det er ikke et stortingsvalg! Vi bør derfor prøve å lytte forbi drillede statsråder og partiledere, som kan få oss til å tro at valget står om rikspolitiske saker, og heller konsentrere oss om hva de lokale partiene sier om det nære.

Ved forrige kommunevalg var jeg ikke helt overbevist om hvor min egen stemme skulle gå. Jeg dro til Fauske en lørdag da alle partiene hadde tatt oppstilling på torget. Jeg gikk fra telt til telt, tok imot alle brosjyrer jeg ble tilbudt. Jeg snakket med de folkevalgte, mens jeg passet på å smyge inn de spørsmålene jeg fant mest tungtveiende for kommende fireårsperiode. Vel hjemme oppsummerte jeg det jeg hadde hørt, sammenlignet partienes prioriteringer, holdt det opp mot mine egne hjertesaker og bestemte meg.

I Fauske er valget ekstra spennende i år. Meningsmålinger viser at mange akter å stemme annerledes enn sist, så jeg er oppriktig spent på utfallet. Det vi uansett kan være sikre på, er at alle som stiller til valg, ønsker å bidra til utvikling av lokalsamfunnet. Jeg heier på lokalpolitikerne og er takknemlig for at noen vil stå i denne blåsten. "Syn og Segn"-redaktør Knut Aastad Bråten sier det så fint: "En kommunepolitiker er en arbeidsmaur i den politiske faunaen. Usynlig, men hardt arbeidende og med stor ansvarsfølelse for oppgavene".

Det var fint å se at politisk kafé på Fauske denne uka ble godt besøkt. Vi trenger disse dialogene! Valnesfjord nærmiljøutvalg har i mange år invitert til politisk kaffeslabberas når det nærmer seg valg; kommende torsdag er det slabberas igjen. I en hyggelig setting, med dekkede bord og hjemmebakte kaker, får bygdefolket treffe lokalpolitikerne. Jeg var selv med og arrangerte det første slabberaset for åtte år siden. Dagen etter fikk vi høre fra erfarne folkevalgte: Sjelden hadde de opplevd så god politisk samtale som her. Å møtes over kaffekoppen, i fred og fordragelighet og oppriktig interesse, viste seg å være en nyttig øvelse for både velgere og folkevalgte. Det er ikke sånn "Skit i Norge, leve Toten", eller "Skit i Fauske, leve Valnesfjord". Men i lokalvalg handler det om det nære, og det er både lov og naturlig å navigere etter det vi er opptatt av i eget lokalsamfunn.

Jeg vil også slå et slag for å snakke direkte med politikere, enten det nærmer seg valg eller ikke. Mange lokalpolitikere sier de gjerne skulle hatt flere henvendelser fra innbyggerne. Om politikerne ser ut til ikke å bry seg om noe du syns er viktig, kan det jo faktisk hende at de ikke vet om det.

Jeg håper så mange som mulig bruker stemmeretten sin. Ved forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg stemte 62 prosent av kvinnene og 57 prosent av mennene. Er ikke det litt puslete?

Helt til slutt, et sitat fra avdøde valgforsker Frank Aarebrot: "Hjemmesitting er en halv stemme til den du liker minst". Tygg litt på den, du. Og ha et godt valg!