Kampen for å ta tilbake den pitesamiske kulturen

For en del år siden fant pitesamene selv ut at de må gjøre en iherdig innsats for å bevare, revitalisere og formidle sin egen kultur, ellers vil det garantert forsvinne innen kort tid. Her kan du lese litt om historien og bakgrunnen for den revitaliseringen vi ser i dag:

På 1970 og 1980-taller skjer det mye innenfor samisk institusjonsbygging. Spesielt viktige årstall er 1978, 1984, 1987 - og åpningen av det første offisielle sameting i 1989. (1992).

1978 - Alta-Kautokeinovassdraget:

- I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljø-politisk hold, den såkalte Alta-konflikten. Samenes kamp mot kraftstasjonen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Myndighetene nedsatte Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte.

- 1986 - 1987 ble det lagt ut planer for vannkraftutbyggingen i Saltfjellet-Svartisen-området

1984 - Samerettsutvalget med sin første delinnstilling
Allerede i 1984 kom Samerettsutvalget med sin første delinnstilling, «Om samenes rettsstilling» (NOU 23:1984), ..

1987 - Sameloven.
.. og den la grunnlaget for Stortingets vedtak 12. juni 1987 om Sameloven (Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) og dermed opprettelsen av Sametinget. Denne loven sier at det skal være direkte valg til Sametinget, og at valgene skal avholdes samtidig med stortingsvalg.

Inntil 1989 og etableringen av Sametinget ble en svært begrenset samisk selvbestemmelse forvaltet av Norsk Sameråd.

1989 - Det første offisielle Sameting: Det første sametingsvalget ble avholdt høsten 1989 og det første offisielle Sameting ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av H.M. Kong Olav V. Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund ble den første presidenten i Sametinget.

1992 - HM Dronning Sonja la ned Árrans grunnstein
Institusjonsbyggingen starter innad i Sameland. Den 17. august 1992 HM Dronning Sonja la ned Árrans grunnstein og 2 år etter, ble Árran ble formelt åpnet av HM Kong Harald 30. juli 1994.

2002 - Duoddára Ráfe ble stiftet av Salten Pitesamisk forening/Sallto Bihtesamiid Searvi. Bakgrunnen for stiftelsen er at Sametinget har gitt Salten Pitesamisk forening midler til å anskaffe eiendommen ”Heimen”, gnr. 48, bnr. 38 i Beiarn. Styret i Salten Pitesamisk forening besluttet i den forbindelse å opprette stiftelsen Duoddárá Ràfe (viddas fred) med formål å fremme pitesamisk kultur.

1999 - Salten Pitesamisk Forening/Salto Bihtesamiid Searvi. ble stifta i 1999 er ble organisert etter et tradisjonelt mønster for frivillige organisasjoner.

2007 - Peter Steggo oppretter bloggen ’Muv árbbe’ - ‘Min arv’.
Innleggene skrives på pitesamisk.

2007 - Samarbeid mellom Salten pitesamisk forening og Arjeplogs sameforening om å starte et Interreg-prosjekt. Mål: Innsamling av pitesamiske ord (2007).

2008 - Stipendiat Joshua Wilbur ved University of Freiburg reiste rundt i pitesamisk område på feltarbeid i årene 2008-10, og kartla pitesamisk språk ved hjelp av lyd- og videoopptak.

I 2013 leverte han en avhandling om pitesamisk grammatikk: A corpus-based grammar of spoken Pite Saami.

2014 - Daglig leder ansatt på fulltid

2015-2016 - Startet vi med å skrive en strategiplan. Ganske tidlig utforma vi en visjon for arbeidet som skulle foregå i Duoddárá Ràfe (DR).

2016 - Pitesamisk ordbok blir utgitt. Red Joshua Wilbur.

2016 - Den pitesamiske språkgruppa Bidumsámegiella rijka gaskan blir danne. På norsk betyr dette pitesamisk over landegrensen.

2019 - 20.august 2019 ble pitesamisk normert som skriftspråk.

2022 - Arbeide med å få etablert Sallto.no starter.

2023 - Olve Utne blir ansatt som språkarbeider i DR.

2023 - Sametinget anerkjenner pitesamisk som ett av seks samiske språk.

2023 - Duoddára Ráfe (nordsamisk skrivemåte) får det pitesamiske navnet Duaddara ráfe - bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj.

(Utarbeidet av Duaddara ráfe - bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj, pitesamisk språk- og kultursenter)