Julefred i skogen

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Fra 24. desember til 31. desember er det julefred i skogen. Da skal dyrene slippe å skytes og fanges i feller. For noen arter er jakta over, mens den for andre fortsetter på nyåret.

Det er vemodig å gå i naturen, for hvor er dyrelivet? Hvor er skogduene, skogsfuglene, harene og rypene – fjellets hvite vinger? Hvor er kystselene, som vi burde ha fått et glimt av når vi har bodd ved kysten hele livet - og sjøfuglene? Hvor er mangfoldet som det snakkes så fint om?

I høst har vi bare møtt på en hjort på de daglige turene, og den forsvant fort. Vi hører ofte skudd, og for hvert skudd blir naturen et liv fattigere. Av og til kommer vi over en slakteplass. En dag møtte vi på en hjortejeger - en av de bedre. Han snakket om de små kalvene som de skyter om høsten, noen med flekker, og at de hører brunstbrøl i desember. Kalvene fødes for seint på året, og han var enig i at det blir skutt for mange storbukker. Derfor prøver de å spare dem. Det burde flere gjøre.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) vil ha adgang til flere jaktområder og de vil ha bort romjulsfredningen. I romjula har mange jegere fri og ønsker å hygge seg med å jakte. At andre ønsker å hygge seg i naturen uten å høre skudd, komme over blodspor eller kle seg i signalfarger, blir ikke vektlagt. Enda mindre vektlegges hensynet til dyrene, de som sårt trenger et avbrekk fra jaging og jakt på årets kaldeste og mørkeste tid, og etter en lang jakttid.

En tenker på alle dyrene som har mistet livet i høst, og alle som har fått en smertefull død. Norske undersøkelser har påvist hagl i kroppen hos 16-25 prosent av undersøkte harer og 18 prosent av undersøkte voksne kortnebbgjess. Hver sjuende ærfugl som døde av sult våren 2020 hadde hagl i kroppen. Det samme hadde halvparten av rypene som ble funnet døde under høyspentlinjer. En tenker på alle dyr som blir lemlestet i feller og klorer opp trestammer i dødskampen, og alle som står livredde i fangstbur og ventet på sin skjebne. Alle som må dø for at noen skal få dyrke sin hobby.

De aktive jegerne, som i jaktåret 2022/2023 utgjorde 2,75 prosent av befolkningen, sørger for at naturen hvert år blir nærmere en halv million dyr fattigere. Den øvrige befolkningen får sjelden eller aldri se en levende rype, skogsfugl eller hare, og mange steder er det heller ikke stort igjen av rådyr og elg - de ligger i jegernes frysebokser. I tillegg kommer de emosjonelle båndene som mange knytter til ville dyr, og som brytes gang på gang, fordi enkelte mennesker har en slik trang til å drepe dyr.

Det skulle vært mangfold i skogen. Vi skulle sett liv rundt oss, hørt rypeskratt og vinger fra fugler som skremmes opp. Flere skulle fått opplevd tiurspill om våren. Vi ser bare ett og annet dyr som flykter i panikk ved synet av oss mennesker. Vi skulle ikke stått igjen som tvilsomme seierherrer i en utskutt natur.

Nå er det i det minste julefred. Dyrene skal få fred for oss mennesker, selv om NJFF mener at det skjer på bekostning av deres gleder. Nå kan vi endelig nyte naturens ro uten å behøve å lytte etter skudd eller komme over blodspor i snøen. Nå skal dyrene endelig få slippe å bli jaget, skutt og fanget i feller – i hele 7 dager. God julefred i skogen.

Jenny Rolness, Dyrenes Rett