Jesus dro til himmels, og vi kan sove lenge

Det finnes mange typer av dobbeltmoralisme, men den gode gamle religiøse er vel kanskje selve dobbeltmoralismens mor, far og bestemor i sammen slengen.

Først og fremst forbundet med budskap om kjærlighet opp og ned i mente, men i det noen av oss viser seg å ikke passe inn i Guds menneskedefinerte støpeform, er ikke nødvendigvis den allmenne kjærligheten så unison lenger.

Men, moralistiske kristne er ikke akkurat det mest overraskende her på berget, men vi som ikke er religiøse er kanskje mer skyldig i akkurat det enn de som tror.

Og grunnen til det? Tradisjon. Veldig mye tradisjon.

Tradisjon, og at det er jo veldig godt å slippe unna jobb av og til. Og takket være kristendommen, er det ikke småtterier det er snakk om.

Det er vel faktisk bare de to dagene i mai, henholdsvis 1. og 17. som ikke har sitt utspring i vår venn Jesus og hans liv og levnet.

Eller, han fant vel verken opp vinterferie, tre lovpålagte uker sammenhengende i sommer, og den gode gamle potetferien om høsten.

Skjønt, det regnes vel som en del av skaperverket at vi må plukke både mandel og pimpernell opp av jorda hvert eneste år. Men fri skal vi ha, uansett om nærmeste potetåker er milevis unna.

Vi kan kanskje takke vårt lands fedre for at vi hadde fri på onsdag, men dagen etter kan vi takke Jesus’ himmelske reise for. Det er jo smått fantastisk da. At en sånn hendelse har gitt så godt som hele nasjonen mulighet til å sove lenge på en varierende dato hvert år.

Synd han ikke tok høyde for inneklemte dager da, men selv ikke den allmektige er perfekt. I hvert fall hvis vi er skapt i hans bilde, for vi er overhodet ikke feilfrie.

Jeg skulle likt å sett en helt ærlig statistikk på hvor mange som tar seg en pause og tenker over hvorfor 2. pinsedag er nettopp 2. pinse-
dag. Men det skal vel mer til, når vi kan holde det gående med festligheter både pinseaften og dagen derpå med meget dobbeltmoralistisk samvittighet.

Eller, dette bikker kanskje over i hykleri, når jeg tenker meg om.

Det er i hvert fall det store deler av de som plutselig finner ut at de skal gå i kirka på julaften gjør. Såpass ærlige må vi være med oss selv. Om det ikke er tradisjonen som ligger bak, men en nyfunnet religiøs overbevisning, så er den glemt like fort som medlemskapet på treningssenteret uti februar.

Men det gjør heldigvis ingenting, for da er vi nemlig tilbake til alle relligiøse høytiders mor, fridagsbonanzaen som påska tross alt er.

Da er det noen som reflekterer over hvilket offer Jesus visstnok la ned for oss alle, for at vi skulle komme oss til fjellandsbyer landet over for å både drekke og slåss.

Og ikke minst, den obligatoriske sprit- og snusturen over grensa. Hvis Gud har skapt det meste, står han nok bak både Ski-Doo og Polaris også, og det passer veldig fint inn mot nyfalt puddersnø og påskesol i Norskebakken på svensk side.

Takk Gud for beltemotorsykkelen, tenker de nok. Men ikke for hardt, for striden om hvilken som er best overgår både Midt-Østen og Falklandsøyene.

Alt i alt skal vi være glade for at dette er normen, i hvert fall vi som setter pris på en fridag innimellom.

Men da kan man jo kanskje stikke innom kirka et par ganger i året av ren høflighet. Vi er i hvert fall ikke redde for å benytte oss av de fridag-relaterte tilbudene den har.