- Jeg ville ikke la det bli et år der det ikke skjedde noe

I starten av sommeren slapp hun singelen «The Losing Kind». Og det kommer mer. Men akkurat nå setter Christel Alsos alt på pause, i nordnorsk natur. Det blir lange turer på Storsteinsfjellet, og båtturer på Kjerringøy. Hun kan ikke tenke seg en sommer uten.

- Jeg har jo hjertet i nord. Og det er deilig å få litt avveksling.

Hun føler at hun har det beste fra to verdener.

- Når man kommer opp hit, begynner man å tenke lengre tankerekker enn i det daglige. Det er lettere å være seg selv.

Kontraster

Familie og røtter. Møsbrømlefse-spising. Midnattssol, suset fra storhavet. I dette scenarioet befinner hun seg nå, sammen med kjæreste, mamma og pappa, i tillegg til søster og tanteunger. De leier rorbu. Det er stadig noe å finne på, båttur, fjelltur, venner som stikker innom. Popartisten fra Fauske kan ikke tenke seg bedre rammer for å finne hvilepulsen.

Kontrasten er stor, både til bylivet i Oslo og den siste låten hennes. Det er tap, smerte, men i en munter innpakning. Hun ønsket den spenningen i låten. Det handler om å miste. Eller kanskje å finne. Og om den vanskelige kjærligheta. Om hvor langt man kan gå, for så å finne ut at det var feil.

- Enten minster man seg selv eller kjærligheta, det er nok derfor man ikke tør gå. Det forundrer meg, hvordan man kan gå så på kompromiss med seg selv.

De små ting

Hun tror mange gjør akkurat det. Hun har også kjent på det selv. Det er mye smerte, mye læring.

- Det tar tid å finne ut hva man trenger for å ha det bra. Både med seg selv og andre. Det er en evig søken.

- Hva trengerdu for å ha det bra?

- Jeg har nok en evne til å sette pris på og bli veldig glad for små ting. Så lenge jeg har et underlag i livet som føles trygt.

Det har vært en del flytting, perioder i kollektiv og reising i forbindelse med turneer og konserter. Da er hjem ekstra viktig - at det er sted som er stabilt og forutsigbart. Hun føler at «hjem» har blitt enda mer tydelig nå, med kjæresten ved siden av seg.

- Å oppleve det med han (Finn-Erik Rognan, journ.anm.) gjør meg veldig, veldig lykkelig. Jeg er sikkert en irriterede person fordi jeg kan sitte med kaffekoppen om morgenen og se på hvordan lyset treffer veggen. Jeg kan på alvor sette pris på det.

- Du hartidligere sagt at du er en juleperson. Er du litt sommerperson også?

- Ja, faktisk mer og mer. Før gikk jeg bare og lengtet etter høsten og til å kle på meg skjerf, men det endret seg da jeg fikk balkong. Tror også det handler om det som kan være vanskelig om sommeren hvis du er singel. Man føler seg fort litt utenfor.

B-lista

«The Losing Kind» ble nylig dyttet opp på B-lista, den har blitt en radiolåt som folk hører på langs veien.

- Det er veldig artig, sier Christel, som har vært spent på mottakelsen av låten.
Den er litt mer poppet enn kjernemusikken hennes.

- Jeg oppdager at det ikke alltid er så nøye hvordan innpakningen er. Jeg har tillatt meg selv å leke litt med uttrykket mitt. Det virker som folk likevel finner det samme. Som en venn av meg sa; «du er likevel fellesnevneren i alt». Og det er jo sant.

Koronapreget

Også for Christel kom koronaen ubeleilig midt i vinterturneen. Tre konserter har blitt flyttet til høsten.
- Alle har opplevd ekstremt rare dager. Jeg har vanligvis hjemmekontor, så overgangen har ikke vært så stor for meg. Men bransjen er hardt rammet. Det er voldsomme realiteter, men man må bare fortsette, skrive og produsere ting.

Artikkelen fortsetter under bildet

Hun beskriver det som en perfekt prosess, uten avbrytelser og reiser.

- Jeg har fugt den organiske modningsprosessen som følger med når jeg lager ting. Det ble riktig for meg. Så har jeg hatt mulighet til å lage enda en plate. Midt i koronaen.

Men hun ser hvor sårbart alt er. Og tror kanskje folk har våknet opp litt.

- Har koronapåvirket kunsten og deg som artist?

- Jeg tror man merker flyktigheten i alt, at vi er her så kort. De tankene blir høyst reelle. At det er nå vi har muligheten og må gripe den. Ikke bli lammet, men ta kontrollen. Jeg ville ikke la det bli et år der det ikke skjedde noe. For meg blir det i sånne situasjoner at musikken kan sette ord på det som er vanskelig å si. Uroen, uvissheten, den kan være vanskelig å snakke om og adressere helt.

Sårbart yrke

Hun kan tøyse med situasjonen, som at folk endelig har lært seg å vaske hendene.

- Det er litt sånn, velkommen etter, folkens. Jeg har alltid hatt vanen med å vaske eller sprite hendene når jeg kommer hjem, og spriter alltid fjernkontrollen på hotellet. Jeg tror det er noen som har lært litt, sier Christel, og håper hun ikke virker hoverende.

Men hun krysser fingre for at folk fortsetter å være flinke. Både for å spare risikogrupper, og fordi også artister er avhengig av å få tjent til livets opphold. Hun er i den sårbare kategorien.

- For meg handler det om å få spilt konserter og å få betalt husleia.

Publikumsgrensen

Hun har en lang rekke julekonserter i desember, og venter nå i spenning på om publikumsgrensen på 200 blir økt. Hvis ikke, kan det bli marginalt.
- Det skal litt til å få økonomi i det da, forklarer hun.

Plateutgivelsen er flyttet til neste år. Nøyaktig hvor mange låter det blir, vet hun ikke nå.

- Er detnoe tema eller en rød tråd i det?

- Jeg skriver etter hvert som veien går. Det er først på slutten at jeg klarer å se de store linjene. Men det er kanskje noe om forsonelsen ved det brutale i å vite at man egentlig bare har seg selv i verden.

Gifter seg

Hun føler at hun er grunnleggende glad, men bærer på en ensomhetsfølelse som hun ikke vet hvor kommer fra. En redsel for å miste.

- Samtidig har jeg det bedre enn jeg noen gang har hatt det. Jeg skal jo gifte meg til neste år.

Hun syns å ha mestret å finne en slags balanse i alt, og tror det handler om å bli flinkere til å sette ord på hva man selv trenger. For da blir litt mer tydelig hvordan drømmeprinsen er.

- Det har alltid vært en sånn letthet ved alt rundt ham. Det føles som om det flyter, det er lett fra start. Jeg har aldri følt at jeg trenger å forklare meg for ham. Det er ikke alt som trenger å være en kamp i livet for at det skal bli bra. Og så lager han mat hver dag, he he. Det er et stort pluss.

Planlegginga av bryllupet er i full gang. Det blir et ganske klassisk sommerbryllup på Kjerringøy. Og temaet, det sier seg i grunnen selv.

- Jeg har veldig lyst å vise folk hvorfor jeg er så glad i Nord-Norge!