- Jeg lurte alltid på hvorfor jeg aldri så babyer i Paris

I hjertet av Paris driver Kaja-Christin Eilertsen (38) og Antoine Pierre Robert Asthie (35) restauranten Fuero. Den signerte de kjøpekontrakten for, rett før pandemien lammet utelivet totalt både i Frankrike, og de fleste andre byer i verden.

Flere av restaurantene som ligger på rad og rekke i det sentrale 10. arrondissement måtte lukke dørene for godt, men det norsk-franske ekteparet har klart seg gjennom både pandemien og andre små og store kriser.

Mest oppsiktsvekkende er kanskje det faktum at ingen av dem visste noe som helst om restaurantdrift før de bestemte seg for å investere sparepengene sine i en etablert restaurant midt i indrefileten av Paris. Det innrømmer de selv begge med lattermilde blikk.

- Det begynte egentlig som en felles lidenskap for god mat og restaurantkultur, og så utviklet det seg til et ønske om å eie vår egen restaurant. Det har krevd mye av oss, så ærlig må vi vel være, men det er absolutt verdt det. Og på sikt, så håper vi at det skal gå litt av seg selv.

Eilertsen vokste opp i øverst i Hauan, og var nok mest kjent for sine ferdigheter i kampsporten karate, som førte til flere oppslag i lokalavisa Saltenposten gjennom ungdomstiden hennes på Fauske.

Etter videregående skole, så bar det til Trondheim, der Kaja-Christin fullførte en mastergrad i fransk ved NTNU.

- I løpet av studietiden var jeg ved to anledninger i Frankrike. Først i Caen og deretter i Toulouse. Jeg har alltid vært interessert i Frankrike og fransk kultur, så besøkene ga mersmak. Da jeg ble tilbudt en jobb i Paris, så ble valget om å flytte veldig enkelt, forteller Kaja-Christin og begynner å regne bakover i tid.

- Det er faktisk ti år siden nå. Tiden går fort, fastslår hun og hevder at hun ikke på noe tidspunkt har ønsket å flytte tilbake til Norge igjen.

Da Saltenposten møter paret, så er de på besøk hos familie på Fauske. OL-hysteriet som herjer i hjembyen på dette tidspunktet, lar de seg ikke begeistre av.

- Jeg skal heldigvis være på Fauske i sommer. Vi har leid ut leiligheten vår på Airbnb under OL, så Antoine må bo i restauranten i sommer. En av oss må være i restauranten inntil vi har fått ansatt riktige folk, men på sikt er planen å ansette noen som kan drive den for oss, forklarer Kaja-Christin.

Paret møttes på en Matoma-konsert i Paris i 2019, en kveld som skulle forandre livet deres for alltid. Kaja-Christin dro alene til konserten:

- Det var ingen av vennene mine som hadde hørt om den norske DJ-en, så jeg fant ut at jeg likså greit kunne dra alene.

Antoine på sin side hadde aldri hørt om denne “Tom Stræte Lagergren”, men lot seg likevel overtale av en kamerat til å dra på konserten.

- Det angrer jeg ikke på, og det er ikke bare på grunn av musikken og stemninga, sier Antoine og smiler lurt mot kona si før han legger til:

- Vi fant hverandre den kvelden, og siden den gang har det vært oss to.

Paret giftet seg i september i 2022, og forteller om et helt nydelig bryllup med både familie og venner til stede.

Kaja-Christin er den eneste av de to som kan skilte med at hun har jobbet på restaurant før hun og ektemannen sto med nøklene i hendene og en kontrakt som fastslo at de offisielt var blitt restauranteiere.

- Men det er jo ikke så mye å skryte av, ler hun og påpeker at det kun var snakk om en liten deltidsjobb mens hun studerte i Trondheim.

Det de derimot hadde mye av, var pågangsmot, iver og entusiasme for dette nye kapittelet i livet som de skulle ta fatt på.

- Vi var forberedt på at det ville kreve både blod, svette og tårer om de skulle få dette til, fastslår Antoine.

Tross mangelen på erfaring fra restaurantbransjen, delte paret en dyp kjærlighet for mat og den franske kulturen rundt det å spise ute.

- I Frankrike er det en del av hverdagen å spise ute flere ganger i uken, noe som er mye billigere enn i Norge, forteller Kaja-Christin.

- Vi bruker også mye lengre tid på måltidet, og i Frankrike er det som oftest flere retter til, forskjell fra i Norge. Her er det jo mer vanlig med en enkel middag på hverdager, kanskje middag og dessert i helgene, og om det er riktig flott - så kanskje man serverer en forrett.

Antoine nikker bekreftende til det kona forteller.

- Middagene i Frankrike kan vare i timevis. Det har faktisk skjedd at jeg har måtte ta en liten lur midt under middagen når vi besøker Antoines familie, legger Kaja-Christin lattermildt til for å understreke hvor lang tid det faktisk kan ta.

Den franske kulturen rundt måltidet, var en av de tingene som inspirerte dem til å utforske tanken om å eie en restaurant.

- Vi ønsket å overta et sted som allerede var etablert, med ansatte, oppskrifter og et utviklet konsept, siden vi ikke hadde noen erfaring med å drive en restaurant, forteller Kaja-Christin.

Paret startet jakten på den perfekte restauranten, og etter mange visninger, hvor de forteller at de fikk beskjed om å være ytterst diskrete – noe Kaja-Christin humoristisk innrømmer at hun ikke er kjent for – fant de til slutt Fuero.

Paret forteller at restauranten spesialiserer seg på “pinchos”, som er småretter som opprinnelig stammer fra Nord-Spania og Sør-Frankrike.

- Disse smårettene er ideelle for deling, noe som skaper en sosial og avslappet atmosfære rundt bordet, slik vi ønsket det, forklarer Antoine.

- Vi måtte tilpasse menyen litt for å imøtekomme de parisiske ganene, men vi har klart å bevare essensen av det autentiske baskiske kjøkkenet, og lagt til et lite hint av Norge også, forklarer Antoine.

Restauranten ligger i en livlig gate som er kjent for sitt rike utvalg av restauranter og barer, og som ofte brukes som bakgrunn for filmopptak og moteshow.

- Gaten vår er så typisk parisisk, med sin særegne sjarm, og det er alltid noe som skjer her, forteller Kaja-Christin.

Antoine fokuserer all sin arbeidsinnsats i restauranten, mens kona har valgt å beholde sin vanlige jobb ved siden av. Kaja-Christin har en rådgiverstilling som gir henne stor frihet. Om hun sørger for å ha tilgang til pc og internett, kan hun i praksis gjøre jobben fra hvor enn hun vil.

- Men det har blitt mange lange dager og netter, og ofte drar jeg på restauranten for å jobbe når jeg er ferdig med arbeidsdagen for å hjelpe til der, innrømmer hun.

De beskriver at livet som restauranteier ikke er så glamorøst som det kan virke, det er også preget av hardt arbeid, utfordringer og uforutsigbare hendelser.

- Det har vært flere innbrudd i restauranten, og vi hadde en vannlekkasje dagen før vi skulle reise til Fauske på juleferie, forteller Kaja-Christin.

Som eiere må de alltid være tilgjengelige, uansett tid på døgnet, og når ansatte blir syke, må de selv steppe inn.

- Antoine måtte forkorte ferien i Norge fordi en av våre ansatte kuttet seg i hånda, sier hun.

Uventede situasjoner er en del av hverdagen som restauranteiere, noe som har lært dem å håndtere stress og uforutsigbarhet med en viss ro.

- Vi tar det som det kommer, og problemer løser vi underveis, sier paret samstemt.

Paret startet forhandlingene i 2019, men forhandlingene tok sin tid, derfor ble ikke kontraktene signert før 2020. Så, omtrent før blekket hadde tørket, stengte byen ned.

- Vi trodde pandemien bare var et forbigående problem, så vi signerte og begynte vårt nye liv som restauranteiere – med å stenge ned, forteller Antoine.

Restauranten var kun åpen i fire-fem måneder før den måtte stenge igjen, og da den gjenåpnet, var det med strenge restriksjoner som gjorde det vanskelig å drive lønnsomt.

- Vi prøvde å holde motet oppe ved å tilby takeaway, men det var vanskelig å tiltrekke gjester når det var portforbud og strenge restriksjoner, forklarer Kaja-Christin.

For å klare seg gjennom pandemien måtte paret ta opp et såkalt covid-lån som den franske staten tilbydde, i tillegg til et ordinært lån.

- Vi klarte oss, men mange gikk under. Fremdeles i dag sliter folk med å betale tilbake lånet til staten, sier Antoine.

- Det har vært en tøff vei å komme tilbake på rett kjøl etter pandemien, og det er med sorg vi har sett flere gode kolleger og restauranter måtte gi opp.

Til tross for alle utfordringene, er det også mye glede i å drive en restaurant, beskriver paret. De har hatt mange spennende gjester, inkludert musikere, skuespillere og internasjonale kjendiser, spesielt under Fashion Week når Paris fylles med turister og stjerner.

- Vi har hatt mange kjente kunder, men siden jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen kjendiser, kan det hende vi har hatt flere enn vi tror, ler Kaja-Christin.

Privat er livet også i endring for paret. Kaja-Christin og Antoine ble foreldre for første gang i januar i år. Kaja forteller at hun mens hun var gravid, så valgte hun å arbeide i halv stilling i sin vanlige jobb kombinert med halv stilling på restauranten. Hun innrømmer at hun ofte ble sett sittende på en øl-tønne i restauranten for å få seg en pust i bakken.

- Det var ikke akkurat den mest komfortable situasjonen, men vi fikk det til å fungere, sier hun med et smi.

Kaja er fortsatt i foreldrepersmisjon, og skal være hjemme sammen med datteren fram til november.

- I Frankrike får man permisjon en måned før fødselen, og når barnet er tre måneder gammel, så er den lønnede delen av permisjonen over. Det er tøft, og ikke alle har muligheten til å være hjemme lenger, forklarer hun, før hun raskt legger til at Frankrike har noe å lære av Norges velferdsordninger på akkurat dette punktet.

De nybakte foreldrene forklarer at Paris ikke er et egnet sted for småbarn med brostein overalt, og at leiligheten de eier ikke bare kjennes litt for trang til å huse tre, den ligger også i 5. etasje uten heis.

- Jeg lurte alltid på hvorfor jeg aldri så babyer i Paris, men nå vet jeg hvorfor, fastlår Kaja- Christin.

Paret har allerede pakket ned alle eiendelene sine og lagret dem, og vet ennå ikke hvor de skal bo framover.

- Vi skal legge ut leiligheten vår på Airbnb når vi flytter, slik at vi har en plass å bo når vi er i Paris, men vi drømmer om å bo et sted nærmere havet og naturen. Det er ikke lett å bo i en by som Paris med et lite barn, og vi føler på at tiden er inne for en ny fase i livet. Nøyaktig hvor vi ender opp, vet vi ikke ennå.

Til tross for at de snart forlater Paris, vil de beholde restauranten.

- Vi har to servitører som har prøvetid som daglig leder, men det må være noen vi stoler på. Det tar lang tid med opplæring, forklarer Antoine.

Målet er at de skal kunne drive restauranten uten å være der hele tiden, noe som gir dem mer frihet til å finne ut hvor de ønsker å bosette seg.

Selv om fremtiden er usikker, ser Kaja-Christin og Antoine frem til å finne ut hva som venter dem.

- Vi tar det som det kommer, og ser hvor livet tar oss, avslutter Kaja-Christin med et smil.