- Jeg har konkurranseinstinkt!

Lørdag om ei knapp uke står hun i Alta sentrum på startstreken med logrende hunder og publikum, og har et løp på 200 kilometer foran seg.

– Jeg gleder meg mest, sier hun og gir meg et forsiktig smil. Hun er den eneste ungdommen fra Nordland på deltakerlista med 12 hundekjørere.

- Hva er målet ditt?

- Det er å fullføre løpet med alle hundene, og at de er fornøyde når vi kommer i mål.

- Hva er det verste som kan skje?

- Det er at jeg mister spannet, men det har aldri skjedd før, forteller hun.

En spesiell hund

Mia er godt kledd og har hodelykt uten på lua. Hun skal ut på en rolig treningstur til Kvitbergvatnetnår vi møter henne og familien utenfor pappas gule hus som nærmest ligger inne i skogen. på Vensmoen.

Den som tar hjerteligst imot meg med isblått blikk og snusing er huskyen Storm. Han er ti år gammel og har en spesiell plass i familiens hjerte. Mia forteller med forventning i stemmen at de skal prøve å få et valpekull nå med Storm som far.

– Vi har ei tispe som har løpetid, så det blir veldig spennende.

Men løpetid i hundespann har jeg hørt kan bli krøll i slike løp.

– Vi håper "Vennlig" skal være ferdig med løpetiden til løpet starter, forklarer Håvard.

Storm, som nærmest er som pensjonist å regne i antall hundeår, skal være med på løpet, og de forteller at det er han som er sjefen. At han er veldig klok og gjør gode valg.

Mye arbeid

Vi går opp til hundegården på baksiden av huset og der blir vi varmt tatt imot på hundevis. Hundene har tydelig et ønske om tur, og forventningen stiger spesielt når det er Mia som dukker opp. Mia har lagt ned bortimot 300 mil i trening med hundene denne sesongen. I tillegg har hun matet og stelt de og holdt rent i hundegården.

- Det er alltid noe som skal gjøres når en har hunder, forteller hun.

Alt arbeidet utenom kjøringa er ikke så artig, innrømmer hun, men pappa synes det er viktig at hun må også gjøre den jobben.

– Hvordan har du det når du er ute alene på tur med hundene?

– Jeg har det bra, og jeg får renska tankene, sier hun.

På telturer alene

Det er nok ikke i alle på hennes alder som skjønner at hun gidder å bruke så mye tid på hundene. Men Mia har venninna si Ingrid Dyrnes, og hun blir også med til Alta.

Det kommer fram i løpet av intervjuet at Mia liker å være på tur alene og hun har også vært på teltturer alene. Hun er verken mørkredd eler redd for elg. Hun bare ler når jeg spør om det.

- Men hadde du ikke bare kunne vært fornøyd med å kjøre her i skogen da?

- Jeg har da konkurranseinstinkt, kommer det kvikt fra jenta, som har både holdt på med ski, håndball og fotball.

Hundespannkjøring fikk hun allerede erfaring med som baby. Mamma Ingrid forteller at dattera var med i sleden bare noen få måneder gammel. Hun viste tidlig interesse for sporten, og ville være med pappa som toåring.

Mange år med hund

Pappa Håvard har holdt på med hund i 30 år. Han deltok også i Finnmarksløpet i 2007.

– Det var en fantastisk opplevelse. Jeg kom i mål med alle hundene. Jeg var sist over målstreken, men det var veldig mange som måtte bryte løpet, nærmere halvparten forteller han.

I 2015 hadde Håvard bestemt seg for å slutte med hundespannkjøring og han trappet ned på antall hunder til en-to.

Men så ville Mia det annerledes, så da måtte det flere hunder til. I et års tid nå så har hun konsentrert seg fullt om denne sporten, eller livstilen. Tre av hundene i gården har de lånt av den svenske hundekjøreren Petter Karlsson. Mia var forresten med som handler til Richard Diset i Finnmarksløpet i fjor.

– Hundekjørermiljøet er veldig real med å dele på hunder og utstyr og hjelpe hverandre, forteller Håvard.

Spente og glade

Allerede tirsdag kjører Mia, pappa og hundene nordover. Da venter registrering, kjøremøte og sjekk av hundene. Resten av familien, samt besteforeldre, kommer noen dager senere kjørende.

- Vi gleder oss, forsikrer mamma. Lillebror Max skal også være med og han har en fin boblejakke på seg med påskriften "Team Mia" og pote-trykk oppetter ermet.

Max klapper og koser med hundene, men han er ikke like opptatt av hundekjøring. Max liker bedre å spille fotball.

Heiagjengen vet at det blir mange timer med venting. Deres oppgave er oppmuntring og matlaging.

Finnmarksløpet blir en erfaring rikere og en opplevelse for Mia, der hun må ta alle valg selv underveis i løpet. Kanskje blir opplevelsen så god at Mia får blod på tann.

- Det som er litt fint er at både gutter og jenter stiller på lik linje her, sier Håvard.

Ut i fra deltakerlista er det bare fire av de påmeldte i ungdomsklassen som er gutter.

Familien er takknemlig for all støtte fra sponsorer, familie, venner og Jan Olav Danielsen som har stilt opp som sjåfør og handler til alle sesongens løp.

- Har du med deg matpakken spør mamma, før Mia suser av gårde i full og forsvinner fort inn i furuskogen.

Juniorkjørerne skal innom tre sjekkpunkt. Fra Salten Trekkhundklubb deltar det fire kjørere i Finnmarksløpet år. De øvrige er Christine Karijord, Trine Soleng Nedregård og Richard Diset, alle fra Indre Salten. De tre sistnevnte skal delta i 60 mils-klassen.