UTE MED ”NY” BOK. Dag Ove Johansen er fornøyd med å være i mål med andre utgave av boken ”Landet bakom”. Skrivepause blir det neppe, for han har flere prosjekter på gang.
Helge Simonsen
Forfatter-veteran med ny bok
- Jeg føler at jeg har nådd målet
Interessen hans for urbefolkninger startet i tenårene. Nå har Dag Ove Johansen kommet med en ny utgave av boka ”Landet bakom”.
SALTDAL: I 2014 ga Dag Ove Johansen (72) ut førsteutgaven av ”Landet bakom”, ei bok om tre generasjoner samer fra Finnmark som lærte urbefolkning i Alaska og Canada om tamreindrift. Nå har altså en ny utgave sett dagens lys.
Fikk ideen
Det var mens han arbeidet med serien ”Sjamanens rike” at han fikk ideen til å skrive ”Landet bakom”. Da han var og leverte ut bøker i Finnmark, møtte han Anne Susanne Tornensis i Kautokeino.
- Sønnen hennes fortalte at hun hadde vært på en reindriftsstasjon i 1931, og jeg tenkte at dette må jeg gjøre noe mer med, sier Johansen.
I 2004 begynte han å intervjue henne, og var der flere ganger i året. Boka kom ut 10 år etter.
Historien vokste
Veien fram til ferdig bok har ikke vært enkel.
- Jeg slet litt med den første boka, hvilken retning den skulle ta. Først tenkte jeg bare på Anne Susanne Tornensis sin historie, men så fant jeg ut at det var nødvendig å ha med moren og bestefarens historier også, forklarer forfatteren.
Han følte at han fikk det litt travelt på slutten av arbeidet med førsteutgaven. I tillegg ble han oppfordret til å bygge den ut med mer stoff og bilder. Det ble opptakten til andreutgaven.
- Et annet poeng var at flere eldre syntes skrifta var for liten, så derfor gikk jeg opp i skriftstørrelse, sier Johansen.
Fra indianere til samer
Interessen for urbefolkning startet da Dag Ove Johansen var i tenårene.
- Først dreide det seg om indianere på prærien. Så kom jeg til å tenke på at vi har samer i Norge, og leste mye om dem og dro på museer.
Da han fikk ideen til serien Sjamanens rike, var arbeidstittelen faktisk Alaska.
- Våren 1999 fikk jeg beskjed fra forlaget om at dette ville de ha, så da måtte jeg gjøre alvor av å gå i dybden, og dro til Alaska sommeren 2000. Der var jeg i en måneds tid i de områdene der samene hadde slått seg ned, forteller han.
Jobbet parallelt
Johansen skrev fortsatt på bokserien sin og andre bøker, pluss var opptatt i jobb da han begynte med ”Landet bakom”, så det har vært en travel tid. Nå som andreutgaven har kommet, kan han puste litt ut.
- Jeg er veldig fornøyd med boka, og føler at jeg har nådd målet, sier han.
I tillegg til å selge den på en egen Facebook-side for boka, finnes den blant annet på Leselysthuset, butikken i Mørsvikbotn og på Ringo Fauske. Han har fått bokbestilling fra Finland, og forespørsel om å holde foredrag i Sørfold på nyåret.
Nye prosjekter
Selv om målet om utgivelsen er nådd, ligger han ikke på latsiden.
- Jeg jobber fortsatt med en bok knyttet til Querini-forliset, men det går litt sakte framover. Da jeg skrev Sjamanens rike, gikk det stort unna. Hvis skrivingen stoppet opp, gikk jeg meg en tur og så var jeg i gang igjen. Jeg går også og tenker på en krimroman, røper han.
I starten av forfatterskapet gikk det mest i science fiction, og han skrev blant annet for tidsskriftet Nova på 70-tallet. Nå er nye Nova lansert digitalt, og Johansen har fått med en spesiell novelle der.
Veteran i laget
Forfatteren som i dag bor på Rognan, har vært medlem i Nordnorsk forfatterlag siden 1973. Han har sittet i styret i tre perioder, blant annet sammen med Herbjørg Wassmo.
- Jeg begynte å lage et medlemsblad som jeg kopierte opp på jobb og sendte ut. Etter hvert startet jeg hjemmesiden også, som jeg drev i noen år. Etter hvert overtok profesjonelle folk, forteller han.
Trygve Hoff
I år har forfatterlaget 50-årsjubileum, og Johansen ser tilbake på veldig fine år. Han mimrer tilbake til flere av årsmøtene som fant sted i Sulis, men årsmøtet på Svalbard gikk han glipp av. Det skal ha vært en fantastisk tur.
- Vi var litt rabbagaster innimellom også, og tok opp ting vi ikke var fornøyd med. Jeg husker hvordan det var da vi startet opp og skulle gjøre alt så billig som mulig. Vi bodde ofte enkelt, og delte rom. Én gang delte jeg rom med Trygve Hoff, og derfor er det litt artig at jeg bor i Trygve Hoffs vei nå, avslutter han.