Iris og ny renovasjonsforskrift for Salten-kommunene

Sulitjelma snøscooterklubb (SSK) har eksistert siden 1971 og har hovedtyngden av sin medlemsmasse blant hytteeiere i Sulitjelmaområdet, Fauske og Saltdal kommune. Klubbens styre har mottatt flere henvendelser fra våre medlemmer hvor vi oppfordres til å svare på «Høring av ny renovasjonsforskrift for Salten-kommunene». Noe vi også har gjort.

Det har vært hyttebygging og annen fritidsaktivitet i Sulitjelmafjellet i mer enn 100 år. Det er til dags dato ikke avdekket forsøplingsproblemer knyttet til bygging av- eller bruk av hytter/fritidsboliger. Det samme gjelder for annen bruk av Sulitjelmaområdet i fritidssammenheng. Innføring av tvungen renovasjon for fritidseiendommer i Salten framstår som fullstendig overflødig og kan kun sees som et kreativt utspill fra Iris Salten for økte gebyrinntekter.

Det store flertall av fritidseiendommer i Sulitjelmaområdet ligger utenfor farbar vei, også i sommerhalvåret. (Balvannsveien fra Skihytta til Balvatnet er i snitt åpen for alminnelig ferdsel i tiden juli – oktober.) Avfall blir derfor sortert, fraktet til bilvei og tatt med hjem, hvor det inngår i det i ordinære sorterte hulsholdningsavfallet. Allerede gebyrbelagt. Det vil ikke være naturlig å legge inn en ekstra stopp ved oppsamlingspunkt(er) i Sulitjelma når avfallet allerede er kommet inn i bilen.

Det har i mange tiår vært svært stor byggeaktivitet knyttet til fritidseiendommer i Sulitjelmafjellet, renoveringsarbeider så vel som nybygging. Dette har medført betydelige mengder med material- og annen råvareflyt over det som finnes av tilgjengelige parkeringsområder, især gjennom senvinter og vår. Alt av embalasje og annet avfall knyttet til omlasting og frakting har alltid blitt omhyggelig fjernet.

SSK har gjennom mange år gjennomført rydding ved parkeringplassene ved Jakobsbakken, Skihytta, Kjelvannskrysset og scooterparkeringa i Daja. Avfalsmengden er så liten at dette er blitt levert sammen med sortert husholdningavfall hjemme.

Det avfallet som utpeker seg i mengde, er rester av ødelagte brøytestikker etter snørydding ved nevnte parkeringområder. Innsamlet avfall av brøytestikker finnes det allerede returordning for hos Vegvesenet/Mesta.

Dersom det etableres lokale perifere leveringspunkter er det stor risiko for at disse fylles opp av annet avfall enn det som naturlig tilhører fritidseiendommenes husholdningsavfall.

Det er lite trolig av Iris følger opp perifere oppssamlingstasjoner i tilstrekkelig grad til å unngå overfylte oppsamlingsstasjoner, med tilhørende forsøpling. Nyhetsoppslag, både lokalt og nasjonalt, har gjentatte ganger påpekt brannrisiko knyttet til batterier kastet i restavfall. Ved å tablere oppsamlingssteder for avfall mange mil fra nermeste brannvesen er det betydelig risiko for brann i/ved oppsamlingspunkt, med spredningsfare til lyng, skog, parkerte biler etc. Det samme gjelder kjemikalier av ymse slag, som kan lekke ut i bekkesystemer. Det er grunn til å minne om at mange hytteiere nedstrøms parkeringsplassene henter sitt drikkevann fra bekkesystemer.

Vi ser i dag henssatte restavfallsekker (gulsekker), hakket i stykker av fugler, langs veiene i Salten. Ved utfartssteder der avfallsdunker er satt opp flyter det til tider over av hensatt avfall, ref. parkeringsplassen ved badeplassen i Nordvika i Fauske.

SSK mener at innføring av nok en unødvendig avgift, som feieravgiften for fritisboliger, er helt feil, og kommer på toppen av andre utgiftsøkninger i samfunnet. Det må være et minimumskrav at eierkommuner og innbyggere får seg forelagt et kostnadsestimat for etablering og drift av renovasjonsordning for fritidseiendommene før vedtak om forskriftendring fattes.

Det må kunne forventes at det også framlegges miljøregnskap for etablering og drift. Dagens ordning hvor hver enkelt tar avfallet med seg hjem medfører ingen ekstra transport utover det å ta seg tur/retur utfartsted – hjem.

Høringsforslaget fra Iris framstår som lite gjennomtenkt og uten tilgjengelig konskvensanalyse.

Iris leder for kommunikasjon og marked, Pernille Devold Kolsing, presiserer i AN den 08.01.2023, at «95% av kommunene i Norge har en form for ordning for fritidsboliger – og at løsningen er noe kommunene i Salten ønsker».

Uttalelsen sier vel egentlig ingenting. Hva innebærer «en form for ordning?» Er ønske om «løsning» for kommunene i Salten politisk forankret? Hvilke av eierkommunene har behandlet saken politisk og fattet vedtak?

SSK finner det merkverdig at forskriften forslås endret uten at, som Iris selv påpeker i høringsbrevet, veileder er utarbeidet.

Hvordan skal eierkommunenes politikere kunne ta stilling til ei forskrift de ikke kjenner konsekvensen av?

Det er med undring SSK leser gjeldende selskapasavtale for Iris Salten IKS, hvor §22 fastslår at «den enkelte medlemskommune plikter å ha renovasjonsforskrifter tilpasset Iris sitt behov».

Er det ikke bedre å ha renovasjonsforskrifter tilpasset innbyggernes/brukernes behov??

SSK vil oppfordre politikerne i eierkommunene om å se høringsforsalget i et historisk perspektiv, og etterlyse konsekvensanalyse og dokumentasjon for behovet av foreslåtte etablering fra Iris.

PS! I dagens utgave av AN, 10.01.2023, skriver journalisten at «..Iris Salten jobber med å få på plass et renovasjonsgebyr for fritidsboliger». Snakk om å treffe spikeren på hodet. Det blir vel som med feieravgiften; først gebyr, så tar vi det videre derfra.

Sulitjelma Snøscooterklubb