Ildsjeler kjemper for å bevare en stolt tradisjon i Saltdal

«Dersom folk i Nordlandene skulle klare seg uten båtene fra Saltdalen ville det se ille ut for fiskeriene og trafikken til Bergen.» 

Dette uttalte Eiler Hagerup Rosenvinge (1742 – 1805), som på den tiden hadde sitt virke som sorenskriver i Salten og som borgermester i Bergen.

I 1953 var det registrert 22 båtbyggerier i Saltdal. Mange lå langt oppe i dalen, og var tilleggsnæringer til gårdsbruk. 

Båter som ble bygd oppe i bygda, ble transportert ned Saltdalselva på våren. De største båtbyggeriene lå naturlig nok nede på Rognan. 

Det var de mektige furuskogene i dalen som var grunnlaget for denne næringen. Det var også en fullverdig båtbyggerlinje i Saltdal til omkring år 2000.

Frem mot årtusenskiftet gikk det dramatisk nedover med båtbyggeriene. 

Dette rammet også båtbyggeriene Olsen og Co og Hanssen og Co, som lå vegg i vegg på Rognan. De slo seg sammen til Olsen og Hanssen båtbyggeri AS i 1983. 

Etter en restrukturering i 1993, gjenoppstod virksomheten som Saltdalsverftet AS, som klarte å holde det gående helt frem til 2003. De rakk imidlertid å bygge jekta Brødrene, som er en nøyaktig kopi av den gamle jekta «Brødrene», som ble bygget i 1750, men sank under en storm i 1940. 

Den nye Brødrene ble sjøsatt i 1995, og er i dag et viktig vitnesbyrd på kystkulturen i Norge, men også på den båtbyggerkompetansen som var i Saltdal.

Det kan hende at politiske beslutninger som berørte kystflåten, har hatt sitt å si for utviklingen i båtbyggeriene i Saltdal i denne perioden. Det er verdt å merke seg at i samme periode bestemte Nordland Fylke seg for å legge ned båtbyggerlinja på Saltdal Videregående skole.

Når ildsjeler finnes, er det håp

Det så lenge ut til at det nå var «kroken på døra» for den tradisjonsrike båtbygger næringen i Saltdal. 

Furua skulle bli skånet for saltvann i all fremtid, mens kunnskapen om å forme den til flotte fartøy sakte ville forsvinne inn i historiebøkene.

Men heldigvis finnes det ildsjeler, som trosser politiske strømninger og beslutninger. 

Saltdal Kystlag hadde sitt tilholdssted i det som engang var Olsen og Co båtbyggeri. Der ble det lagt ned et ukjent antall timer i perioden 2009 – 2014, for å bevare og vedlikeholde viktige deler av vår kystkultur. 

Det var kanskje drivkraften i dette miljøet som lokket en ung Dønna-væring fra sitt arbeidssted hos Blokken Skipsverft AS på Sortland og ned til Rognan.

- Jeg var jo kjent med miljøet i Saltdal og på Rognan, forteller Christer Valstad.

 Jeg gikk på båtbyggerlinja på Rognan og var ferdig der i 1995. Vi var det siste kullet som fikk gjøre våre båtprosjekter ferdig, før båtbyggerlinja dessverre ble nedlagt.

Et livsverk etableres

Christer forteller videre at oppdragene som kystlaget fikk, bare ble flere og flere i denne perioden, og viste med all tydelighet at det var et økende behov i dette markedet.

 Stadig flere av oppdragene var av mer næringskarakter enn rent fartøyvern.

- Da jeg fikk rede på at Saltdal Kommune ønsket å selge anlegget til Saltdalsverftet, ble det til at jeg kjøpte det, og etablerte Saltdal Verft AS. I dag er jeg ene eier, og syns det er greit, da jeg har tro på å ta små skritt for å sikre langvarig aktivitet. Men jeg må innrømme at det var en møysommelig prosess for å få avtalen med kommunen på plass.

Verkstedhallen er fylt til randen, hvor det særlig er to prektige båter som ruver, selv om de delvis er strippet helt ned til dekket. 

MK Faxen ble bygget i 1916, og er en Skandfer kutter, konstruert av Nils Skandfer i Mosjøen. Båten har en 50 hk Wickmann, en en-sylindret to-takters semidiesel motor fra 1938, som kan vekke kystfolkets gamle minner til live igjen. 

Båten ble overtatt av kystlaget i 1997, og gjennomgår nå et større vedlikeholdsprogram.

 Rett ved siden av ligger MK Blomøy, som ble bygd på Sund i Hemnes hos Møllevik og sønner i 1953. Denne båten slapp så vidt unna kondemneringsordningen som ble innført i 2004, for å redusere kystfiskeflåten. Salten Veteranbåtlag klarte å få hånd om den i 1991. Kondemnerings-ordningen ble avviklet i 2010. Blomøy ble vernet i 1993, og har en GM V8, motor på 320 hk.

- Det er ikke mange båtbyggerier igjen langs kysten vår, men vi som er igjen samarbeider godt, både når det gjelder oppdrag og kompetanse, forteller Christer videre. Det gjør at vi kan holde en jevn og god aktivitet gjennom hele året. Det er nok båter i oppdrettsnæringen som har overtatt mange av de vedlikeholds og reparasjons oppdragene som kystflåten bidro med tidligere.

Forutsetninger for fremtiden

Tankene vandrer nok tilbake til den tiden han tok sin utdannelse på båtbyggerlinja på Rognan, når det blir snakk om kompetanse og tilgangen på arbeidskraft. 

Christer blir litt tankefull når han fortsetter å fortelle om sitt livsverk.

- Jeg har i dag fra 4 til 6 årsverk i aktivitet året rundt, men jeg må bare innrømme at det ikke er lett å få tak i folk med lyst og anlegg for dette faget. Men jeg går rundt med tanker om få til en ordning med lærlinger gjennom et opplæringsprogram. Men jeg opplever at det offentlige kun ser på vår aktivitet som «kystvern», og ikke reell næringsvirksomhet, kommer det bestemt fra Christer.

På nabotomta ligger anlegget til det som var den største aktøren innen båtbygging på Rognan, Drageslipen AS. Mange kjenner kanskje til den prosessen som har pågått rundt en del av bygningsmassen der, hvor «Slipen Scene» og «Blåfrostfestivalen», har blitt kjente begrep i kulturlivet i store deler av Norge. Nå er eierskapet til disse bygningene og omreguleringen av området til kulturformål gjennomført. Men den eldste slipen er ennå intakt og ikke medtatt i denne omreguleringen.

- Vi er helt avhengig av tilgangen på denne slipen, men har helt siden 2015, kun klart å få til leieavtale med kommunen på årsbasis, sier Christer og retter ryggen og blir alvorlig. Når vi har verkstedhallen full som nå, så må vi si fra oss alt av nye oppdrag, og sende de videre til våre samarbeidspartnere andre steder i landet. Vi ønsker å gjøre helt nødvendige oppgraderinger av denne slipen, men da er vi nødt til å ha en mer langsiktig leieavtale enn et år av gangen, slår han fast med ettertrykk.

Saltdal kommune kan fortelle at nå når avklaringen med lokaliteten til Blåfrosten er kommet på plass, så ser de ingen grunn til ikke å inngå en langsiktig avtale med Saltdal Verft. Kommunen har forståelse for at det har vært frustrerende å vente så lenge på en avklaring, men at de ønsker å støtte opp om den maritime aktiviteten til Saltdal Verft.

- Hvordan ser du på utviklingen i årene fremover?

- Jeg er overbevist om at vi kommer til å ha mer enn nok å gjøre de nærmeste 10 til 15 årene, sier Christian uten å vise tegn til usikkerhet. Når vi er ferdige med vedlikeholdsoppdragene på Faxen og Blomøy, så rydder vi hallen for å gjøre klart for et nybygg, det første på mange tiår. Men det kan jeg ikke være mer konkret om i dag, avslutter han med et stort smil.