Ikke akkurat noe å skryte av

Jeg har noen venninner som jeg vil si er i overkant interessert i fisk. Spesielt én av dem. Kanskje kan det ha noe å gjøre med at hun er fra Lofoten?

Når det gjelder fisk - da snakker vi ikke bare om å spise fisk, selv om det gjerne er en naturlig følge av det hele, men rett og slett å fiske.

Når vi skal på hyttetur eller andre overnattingsturer, så er gjerne et av kriteriene at det må være fiskemuligheter dit vi skal. Og ikke nødvendigvis bare fiskemuligheter, men GODE fiskemuligheter.

Det gjøres research om området vi skal til, det snakkes gjerne med folk som har vært der før, og man forbereder seg på beste måte for at det skal bli bra fangst.

Da vi nylig var på hyttetur på Saltfjellet, var vi relativt godt utstyrt da vi la i vei fra bilen. Hver vår fiskestang, en nyinnkjøpt oter (et fiskeredskap, for de som ikke vet det), og to splitter nye garn var med.

For ikke å snakke om at vi hadde kjøpt fire blåser, som jeg gikk med hengende utpå sekken. Litt av et syn, og ingen fare for ikke å bli funnet dersom jeg falt uti et vann i alle fall...

Vi hadde tilgang på båt, og i løpet av helga ble det fisket både fra båt og fra land. Vi satte garn, otret, brukte makk og dupp, makk og kork, spinnere i ulike farger, og litt tyngre sluker for å nå ned til fisken som stod dypere i vannet.

For det var det vi hadde en mistanke om. At røya stod dypt siden det har vært så varm en sommer.

Noen små bekk-ørreter ble tatt på stang, både på makk og dupp i løpet av natta, og på sølvfarget spinner i et lite vann. Ikke til å bli mett av akkurat.

Gleden var derfor stor, da det dukket opp ei fin halvkilos røye i ett av garnene. Jubelen stod i taket, eller i alle fall et godt stykke opp fra båten, og det ble klappet i hendene. Den fisken som eventuelt befant seg rundt båten, ble i alle fall skremt bort.

For det ble ikke tatt noe mer fisk verken på stang, oter eller garn i vannet den helga. Og det stod verken på tålmodigheten eller utstyret. I flere timer rodde eller gikk vi rundt i håp om å få napp.

Det var ikke det at vi ikke hadde med oss annen mat, men du verden det smaker bra godt med selvfisket ørret eller røye, stekt på panna med krydder og tilbehør. Spesielt etter en lang dag utendørs.

Resultatet av alle timene med fiske var ikke akkurat noe å skryte av. Vi studerte hytteboka for å se om de andre overnattingsgjestene hadde hatt bedre fiskelykke enn oss. Der var det ymse historier, og ingenting som tilsa at vi hadde vært spesielt uheldig.

Der satt vi fire damene og spekulerte oss grønn på hvorfor vi ikke fikk mer fisk, all innsatsen tatt i betraktning.
Jeg tror rett og slett vi hadde for dårlig haillj. Jeg finner ingen annen forklaring.

Med andre ord kan vi kanskje dytte litt av skylda over fiskeUlykken på våre bedre (?) halvdeler. Kanskje de rett og slett må være med neste gang?