Hvorfor ikke hoppe i det?

Ordene er fra Hellbillies sin sang "Røta". Har DU en drøm som du ikke kan nå? Eller rettere sagt, tror at du ikke kan nå? Kanskje er den ikke så uoppnåelig som du tror.

Jeg vet om mange som har gått med en drøm i magen - lenge - og de fleste som har tort å gjøre noe med det, har det faktisk gått bra med.

Om en knapp måned debuterer ei venninne av meg som forfatter. Fra å ha gått med en drøm om å gi ut bok, har hun jobbet jevnt og trutt mot nettopp dette.

Drømmen ble til et mål, og snart kan hun holde sin første bok i hendene. Det står respekt av de som tør å prøve, og du verden så gøy når det blir noe ut av det!

Ei annen venninne har tatt permisjon fra sin faste jobb for å prøve ut et helt annet yrke. Hun brenner for flere ting, og det virker som om det hun nå har hoppet inn i er noe som passer henne som hånd i hanske.

Jeg står på sidelinja og heier, og håper at hun lykkes med det hun har lyst å få til.

Jeg husker godt da jeg gikk det første året på videregående. En av lærerne, en særdeles trivelig en, fortalte at hun alltid hadde drømt om å bli lege, men at hun ikke trodde hun kom til å klare å bestå studiet.

Hun tok likevel sjansen, for etter det året byttet hun ut lærerpulten med skolebenken.

Noen år senere traff en jeg kjenner tilfeldigvis på henne på Nordlandsykehuset. Da var hun inne som turnuslege, og hadde tydeligvis lykkes med det hun omsider hadde motet seg opp til å prøve på.

Hva er det som gjør at vi ikke tør å ta steget videre? "Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får" er en kjent vending. Kanskje er det noe med det.

Hva er det verste som kan skje? At vi mislykkes? Vel, da har man i det minste gjort et forsøk.

Er det Janteloven som lurer i bakgrunnen? Den burde vært utradert for lengst, men både Jantelov og bygdedyr har en evne til å spille inn på folks handlinger.

"Du skal ikke tro at du er noe". Eller få til noe. Eller skille deg ut.

Kanskje du har lyst til å prøve noe nytt? Ny jobb, nytt bosted, ny hobby, men du kvier deg for å ta steget? Kanskje du har lyst til å engasjere deg i noe, bli politiker for eksempel, men vet ikke om du tør?

Da jeg valgte journalistutdanninga, var det først og fremst fordi jeg liker å skrive. På det tidspunktet hadde jeg en smule telefonskrekk, og kviet meg for å snakke med fremmede. Nå gjør jeg begge deler så godt som hver dag i jobben min.

Jeg hatet å høre min egen stemme, og likte ikke å snakke i mikrofon. Likevel prøvde jeg meg som speaker på ridestevner for en del år siden, og fant ut ganske snart at det både var noe jeg fikk til og trivdes med.

Det er inspirerende med folk som prøver noe nytt - og lykkes. Det gjør i alle fall at jeg får lyst til å foreta meg noe med mine drømmer.

I nesten 30 år har jeg tenkt og sagt at jeg har lyst til å skrive og gi ut bøker. For noen år siden slo det meg at det aldri kom til å skje hvis jeg ikke gjorde et ordentlig forsøk.

Siden da har jeg både deltatt på skrivekurs, utvekslet erfaringer med likesinnede, sendt inn tekster og manus til forlag og konkurranser. Noen noveller har til og med kommet på trykk.

Om det noen gang kommer ut en bok med mitt navn på ryggen, vet jeg ikke, men jeg vil i alle fall ikke ha på meg at jeg ikke har prøvd.

I oktober skal jeg på boklanseringen til min venninne under litteraturfestivalen "Det vilde ord" i Bodø. Det ser jeg fram til med stolthet og glede!