- Hvorfor er det ikke tatt prøver?

Da saltdalsentreprenøren PK Strøm begynte å utrede mulighetene for et mulig steinbrudd på Drageid, var utgangspunktet at de skulle hente ut masser til veibygging.

- Det skal legges til rette for uttak av kvalitetsmasser til veibygging, diverse fraksjoner av grus og singel som i dag kommer inn med båt fra andre deler av landet, sto det å lese i planutkastet.

Pukk ble strøsand

Etter hvert har bildet endret seg og det viser seg at kvaliteten på massene viser seg å være en annen enn først antatt. Leif Kristian Madsen og Truls Paulsen er blant de som stiller kritiske spørsmål til et mulig steinbrudd i utmarka på Drageid. De peker på at planene ikke er godt nok utredet i forkant.

- Hvorfor sier man at man har en stein av en kvalitet som man ikke har? spør Paulsen.

- Til å begynne med var det snakk om pukk og grus, nå er det bare gårdsvei-sand. Hvorfor er det ikke tatt skikkelige prøver av massene fra starten av? spør Madsen.

Tre prøver ble én

Overfor kommunen ble det gitt informasjon at det var tatt tre prøver på området. I etterkant viste det seg at dette ikke stemte, men at det var tatt en prøve og tre analyser, ifølge Frode Tjønn i Saltdal kommune.

- Ifølge planbeskrivelsen er det foretatt tre prøver for å vurdere egnetheten til steinen i uttaksområdet. Direktoratet for mineralforvaltning stille spørsmål om dette er riktige opplysninger, da det i en epost fra Saltdal kommune datert 4. februar 2019 framgår at det er foretatt kun én prøve, påpeker DMF.

Savner info

Prøven som er tatt, er av løs stein i området. Direktoratet for mineralforvaltning mener dette ikke er tilstrekkelig.

- Det står ingenting om hvilken bergart det er tatt prøve av. Kvaliteten skal ifølge prøven være av en type som det er underskudd av i kommunen og kunne brukes til veibygging.

Direktoratet har i forbindelse med denne saken bedt NGU (Norges geologiske undersøkelse) om mer nøyaktig informasjon om berggrunnen i det aktuelle området. De bergartene det er mest av i Saltdal, er glimmerskifer og kalkspatmarmor.

- Generelt er disse bergartene lite egnet med hensyn til bruksegenskaper til veiformål, uttaler Eyolf Eriksen i NGU.

Fortsatt via båt

Paulsen mener bestemt at de positive effektene av dette må overgå de negative, når politikerne snart skal ta en avgjørelse i saken. Det mener han ikke er tilfellet her.

- Det er underlig at tiltakshaver ikke er interessert i å bevise at det er "kvalitetsmasser" som vil kunne produseres på Drageid. For hvis det er slik at massene er av dårlig kvalitet, vil de likevel ikke kunne erstatte massene som i dag fraktes inn over kai, uttaler han.

Miljøperspektiv

Han peker på at lastebiltransporten via båt, som i dag går gjennom sentrum, ville måtte fortsette, og at miljøperspektivet faller bort.

- Mens Saltdals befolkning vil kunne få minst like gode masser til privat bruk tilkjørt fra Storjord, også til en rimelig penge, uttaler Truls Paulsen.

Retorikken

Både Paulsen og Madsen er undrende til både retorikken og tidslinjen for uttalelsene fra PK Strøms daglige leder Carl Christian Moland.

I juni 2018 sier han til Saltenposten at uttaksmassene skal brukes til fyllmasser, pukk og grus. I september samme år sier han at de skal brukes tiil veibygging, tomter, fyllmasse, vintervedlikehold, strøsand pluss grus og singel som veidekke og til oppkjørsel. I april i år sa Moland følgende:

- Tiltaket blir ikke åpnet for framtidig veiutbygging, det er ikke derfor vi gjør det. Det er ønskelig å levere til veibygging, men hovedmarkedet er til privatpersoner og strøing.