Hvor var du?

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Det er med god samvittighet jeg henter hjem barna mine siste skoledag. Heldigvis!

Heldigvis kan jeg hente de hjem og vite at jeg har gjort alt som står i min makt for å lose de gjennom skoleåret. Dette er på ingen måte unikt,og jeg håper dere alle som har gjort så godt dere kan,klapper dere selv på skuldra. Godt jobba!

For det er det det er-en jobb! Å ha barn er en jobb vi selv har valgt,det er likt for alle. Men her stopper også likhetene. For hvordan vi utfører denne jobben er så veldig forskjellig! På godt og vondt. Ofte også en nødvendighet ut fra forutsetninger og behov.

Jeg har på ingen måte utført dette på mesterlig vis. Langt i fra! Men med noen år på baken er det ikke bare kiloene som har satt seg,men også tryggheten og bevisstheten rundt foreldrerollen.

”It takes a village to raise a child” er det noe som så fint heter. Hva betyr egentlig dette? Betyr det at vi, uten betenkeligheter, sender 5-åringen ut på sykkel med mobilklokka på armen og satser på at det går bra? For hvis det skjer noe er det bare å ringe hjem eller håpe på at noen voksne stopper å hjelper?

Betyr det at vi sender barna på skola og forventer at det er skola sitt ansvar å oppdra barna våre? Betyr det at vi foreldre kan slakke i oppdragelsen hjemme fordi det er et felles ansvar?

Nei! Svaret er nei! Det er ikke det det betyr!

Selvfølgelig skal vi hjelpe om vi møter noen som plages med sykkelen eller på en eller annen måte trenger bistand. Selvfølgelig er det optimalt at skola bidrar der det er utfordringer ifht adferd. Og selvfølgelig må vi etterhvert slippe de litt ut i verden på egne ben,men skal dette skje helt uten foreldrestyring og veiledning? I noen tilfeller,og dessverre i flere og flere,virker det som om det er akkurat dette som skjer.

Barn som henger i skolegården,både før skolestart og lenge etter skoleslutt. Som ikke bryr seg om forskjellen på ditt og mitt og som tilsynelatende gir seg faen i alle andre enn seg selv. Barn som henger i gata og er fritt vilt. Er det slik vi vil ha det? Vil vi ha en verden med uoppdratte vesen som ikke mestrer samfunnets spilleregler? Som finner hverandre og driver med normbrytende adferd? Som søker etter tilhørighet og gjerne finner dette i uheldige miljøer? Nei,vi vil ikke ha det slik! Og det er her vi foreldre er de aller viktigste og ikke minst ansvarshavende!

Kan vi please stoppe litt opp og bli vårt ansvar bevisst før vi går videre...?

Gjennom år med barn i barnehage og skole,ser man gang på gang disse store forskjellene på oppfølging av barn. Dette er ikke noe nytt fenomen, og er dessverre gjeldende på flere arenaer. Det er ofte de samme som stiller opp,og de samme man møter på dugnad og foreldremøter. Hvorfor er det slik?

Selvfølgelig kan det være logistikkutfordringer i en travel hverdag,men det er jo rart at det nesten alltid er de samme det ikke passer for....
Det kan også være utfordringer man ikke aner noen ting om,som problemer med å forholde seg til sosiale tilstelninger,så her må man trå varsomt og være forsiktig med å synse og mene så mye. Men noen ganger....! Noen ganger,er helt på sin plass å kalle en spade for en spade,og si at det handler om latskap,egoisme og mangel på engasjement!

Ansvarsfraskrivelse!

Hvor var du? Du som valgte å sende poden alene på sykkel, med to pølser i sekken, når det skulle være på grillkveld med foreldre?

Hvor var du? Når den lille førsteklassingen din med gul skolesekk, streva på med å ha kontroll på sykkelen og var langt ute på storveien? Hvor var du? På vinterstid, når barnet ditt,dag etter dag sto i skolegården uten votter, i joggesko?

Hvor var du? Når det så ofte hang gullapp på hylla om ting som mangler?

Hvor var du...? Hvor i helsikken er du?!

Hvor vil jeg med dette er det kanskje noen som tenker? Dette er jo ting de aller fleste vet! Hvorfor spre edder og galle nå når det endelig er ferie og alt bare skal være koselig?

Svarer er enkelt! Jeg har tro på bevisstgjøring. Hvis dette innlegget er med på å bevisstgjøre såpass at bare ett barn får det litt bedre,om så en liten periode, er litt bedre enn ingenting.

Det er dessuten ingenting som heter ferie fra foreldrerollen.

God sommer, vær snill, raus og et medmenneske. Og takk til alle dere flotte foreldre som gjør en innsats for fellesskapet!

Susanne Leikanger